Tre bokstaver, satt sammen til den korteste av alle årstider, nemlig Vår. Ingen av de andre årstidene gjør så mye med oss som våren. Jeg klarer ikke sitte stille. Jeg kjenner en glede og kribling i kroppen som er umulig å kontrollere. Ut! Jeg vil ut. Jeg vil sparke bort rester av snø fra vinteren som ennå hviler i de mest skyggefulle deler, der vårsola enda ikke har kommet til. Jeg vil hjelpe naturen med å smelte snø. Jeg vil titte langs husveggen efter snøklokker og krokus som stivefrosne, men solvarme strekker seg mot dagslyset. Jeg vil, jeg vil og jeg vil. Våren er tiden for å ville, legge planer. All tid er jo foran meg. sånn er det jo alltid, men nå om Våren når sola virkelig varmer på himmelen blir man liksom mer klar over det enn noensinne, at det er nettopp slik at tiden ligger foran oss. Går tid, eller kommer tid?
Jeg gleder meg til å se fullmånen sige over skogkledde åser i øst ikveld. Fullmånen har ikke vært så stor og nær jorda siden 1983. Det året var spesielt for meg, jeg glemmer det aldri. 1983 kommer liksom nærmere meg ikveld enn noengang før siden nettopp 1983. Neste gang er ifølge astronomene i 2016! Det er så herlig med planetene. der hersker tilsynelatende orden og forutsigbarhet. Til og med Haileys komet vet de når igjen blir synlig på himmelen. Universet må jo være ufattelig stort. Uendelig. Uendelig, et beskjedent ord som beskriver noe så enormt. Uendelig merkelig, og uendelig vakkert. Egentlig er vel symbolet for evighet det liggende åttetall svaret på alt. Fødsel og død ligger midt mellom sirklene og symboliserer overgangen til den andre tilværelsen. Også Våren da. Alt dette blir liksom så kjekt og problemfritt om Våren. Slik er det, om jeg velger å tro på det eller ei. Tenk om tingenes orden var avhengig av om jeg trodde på det eller ikke for at det skulle funnet sted! Da ville jeg ikke trodd på høst og vinter. Det jeg ikke tror på eksisterer jo ikke, eller gjør det det? Alt henger sammen med alt, sa en klok person som engang levde her, og som jeg holdt av. Jeg var kanskje ikke der at jeg forstod dybden i det utsagnet den gang da. Men ingeting er som en ide hvis tid er inne. Nå er tiden inne for Vår. Lalala Vår iår...
Ha gode varme Vårdager.
Solskinn fra Adolf Vind Bircheland..
