Jeg tar på meg "Gledens vinger" og svever over Jæren. Intet sted i verden er for meg så viktig som Jæren. Å ligge i skråningen ved Obrestad fyr, kjenne havet og elementene som bryter krefter og farer forbi. La et strå kile min kjæres kinn, høre litt latter og rope mot vind!
Livet leves i denne stund. Steiner er slipet runde gjennom tusener af år. Jærbuen sindig og arbeidsom står. Jærbuen lødde på steingarder rundt. Håndmakt og vilje han er skjenket såvisst. Montro om Jærbuen er herrens prototype på det ækte mennesket? Intet er vel så trygt og sikkert som den innblandede "Æ" i alle ord. Og driv han ikkje med arbeid, så nytter han høve til å gjera aent enn å prate med store og tomme ord.
Hvis jeg skal nevne et sted på jord, som alltid vil ligge der så inderlig hjertegod. Ja, da er stedet uten tvil. Kvadsheim og Jæren til Obrest og him..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar