Jeg vil virkelig anbefale en tur på kirkegården for å "hilse" på gamle kjente.
Det er en meget underlig, men så universell vakker opplevelse. Å vandre på små grusstier og lese på de mange stener navn som er så kjente at det gir umiddelbar adgang til riket "Minnenes verden", Det er rett og slett en ubeskrivelig opplevelse.
Selv opplever jeg stadig å bli påminnet om folk som jeg såvidt hadde glemt. Det er dog et merkelig faktum at jo eldre man blir jo flere kjente "treffer" man nettopp på Årstad. Og til de som tror det er trist og sørgelig, og en smule depressivt å vandre slik på en kirkegård vil jeg bare si, dere tar feil.
På Årstad er det mange, mange gode historier som blir kilt av trærne som vokter på hemmelighetene..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar