av Adolf Vind Bircheland
Idag våknet jeg opp, og det var ikke fuglesang utenfor soveromsvinduet. Det var ikke summing fra insekter i hagen, og det var ikke varmt og lyst fra den deilige morgensol. Det var November. I November er slike aktiviteter enten et stykke tid bak, eller så ligger de et meget godt stykke tid foran. November er liksom ingenting pleier folk å tenke og si. Feil.
November er en deilig måned der vi kan ta noen kollektive hvileskjær i en ellers travel kunstnerhverdag. Ingen forventer at du skal gjøre noe i November. Hagearbeid er uaktuelt, malearbeid likeså. Det er bare en ting som forventes av deg i November. Det er at du har evnen til å hvile og vente. Vente på jularevyen, eller julabyen eller rett og slett vente på at Nissen kommer som kjerringa på julekvelden.
For en deilig tid. Dette er den tiden på året du bare er, kjenn på nettopp den følelsen. Den er god. Man kan spille spill på egenhånd eller sammen med andre. Sitte i lyset fra stearinlys som kaster skygger over den hvite bordduk, og der skyggen av Tondyldvinglasset merkes såvidt. Det er tid for den gode og dype samtale...
Dagens illustrasjon er artig. Stirr på de fire prikkene midt i bildet i to minutter. Se deretter opp på stueveggen din. Hva ser du?
Selv om det er mørkt ute, så... Ja det ligger forventning i luften. Det er jeg sikker på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar