Om å plante et tre..

Adolf Vind Bircheland

Jeg har plantet et tre. Hvor er jeg heldig som kan gjøre nettopp det. Treet ble plantet efter alle de gode kunsters regel og efter velmenende råd fra en gartner. Nu står det der og strekker seg mot lyset og himmelen. Hvis uhell ikke inntreffer og treet får vokse seg stort vil det være på sitt vakreste når kommende slekter nyter skyggen treet kaster på solfyllt plen.

Måske engang om mange år står et lite barn og ser på treets krone, strekker sine armer små mot en av de gode frukter som henger litt for høyt til å nås. Måske nettopp da blir den som plantet treet tenkt på i takknemlighet. For det var jeg som plantet det tre som bar verdens beste frukter, og som en gang i fremtiden vil befinde seg i en for meg nu fremmed persons barndommens dal.

Akkurat nu forsøger mitt lille nyplantede tre å vifte litt med grenene, forsøke seg mot vestavinden. Rette sine grønne blader mot det livgivende sollys. Jeg håper kjære tre at du finner ditt nye sted behagelig og godt. Jeg gleder meg til å følge deg i årene som kommer, og jeg hvisket til det at her skulle det få det godt. Jeg følte at treet forstod hva jeg sa. Og i vinden hvisket det takk.

Gå ud å plant et tre, intet føles så godt her og nu som akkurat det.

Verdens beste mobiltelefon

av Adolf Vind Bircheland

Jeg har skaffet meg verdens beste mobiltelefon. Telefonen er noget uhamslig at have på lommen, og det er nettopp det som gjør den til verdens beste. Jeg kan nås når jeg oppholder meg ved telefonen, ute i det fri. Ellers vil jeg bevege meg fritt, og nyte det eksklusive i det å være utilgjengelig. Jeg har et sterkt behov for å ikke være tilgjengelig til enhver tid. Hvorfor må det være slik at alle skal ha rett til å komme i kontkt med meg efter eget forgodtbefinnende?

Dette er et ledd i prosessen "ta tiden tilbake". Efter år med massiv reklame om viktigheten av å være tilgjengelig over alt hele tiden, er nu tiden kommet for å slå tilbake. At det finnes leverandører av forstyrrende produkter som når deg langt til havs, og sågar innerst i Trollskogen er sikkert som "Ice" om vinteren. Jeg vil ikke ha "is" overalt alltid, takk.

Det eneste man oppnår ved alltid å være tigjengelig er stress. Følelsen å være uunværlig er også et febertegn på denne påtvungne moderne vei.

Få deg ny "mobiltelefon" du også! En som er ute, og som er for tung til å bæres...

Vil du være med på notene?

av Adolf Vind Bircheland

Sjubbiduu ai æm tobeikers!! Ann itt is gudd, verri gudd. Fra utlandets dampende varme til hjemlige trakter. Åååå så fantastisk. Jeg følte hele kroppen var erigert da jeg atter så mitt vakre Beiarlund igjen. Flere måneder foruten denne livsnødvendighet er simpelten uutholdelig.

Nu gleder jeg meg over hver dag som kommer. Tenk så deilig at det blir mørkere for hver eneste dag som går!! Vidunderlig. Ingen forventninger om at man må gjøre ditt, og må gjøre datt utomhus. Man kan uten dårlig samvittighet hengi seg til litteratur, skriving, nettvenner og Tondyldvin. Jeg har bestilt ett tonn stearinlys, som skal lyse opp i vinterhalvåret som vi nu er iferd med å nærme oss med sjumilsstøvler.

Jeg bobler over av kreativitet, det er like sikkert som julennissen på kjerringa. Eller noe i den duren. La oss herved erklære høsten for åpnet. Dette gjør vi sammen, for kl 2400 i aften "BLINKER VI MED LYSAN" sammen. For en bedre verden, og for en herlig vinter...