Det er tid for å bevege seg inn i det ukjente...

av Adolf Vind Bircheland

Det er tid for å bevege seg inn i det ukjente. Nyttårsaften er årets siste dag, og det føles riktig at det er sånt.

1 januar er årets første og kanskje aller beste dag. Nu har vi hele året foran oss, og, Gud bedre,her skal leves og her skal det bli myyyyeee gøy..

Ryktet om Adolfs død er betydelig overdrevet..

Lev og la leve....

Eventyrland..

av Adolf Vind Bircheland

Vinteren er en herlig tid.

Det er tid for hyttekos og skiturer. La det gamle året gli ut i historien, og gi slipp. Snart er det nytt år, 2010.

Kåringen er unnagjort, årets gate er:

av Adolf Vind Bircheland

Konkurransen har vært knallhard. Gaten i tet har undertiden skiftet flere ganger. Lenge lå Tondyldveien an til å bli årets gate, så blandet Peder Claussen og Mads NISSENS gate seg inn. Sistnevnte sies har forsøkt å bli favorisert , all den tid julen er en tid for nisser. Men ikke Mads Nissen, he he.

Redaksjonsmedlemmene står samlet bak vurderingen. Olve O. Kjerwald og Walther Weshovda Borje tok dissens på Rundevollsveien. Men efter hektisk bakromsaktivitet ble vinneren utnevnt med flertall. Kun Alvhin Olav Whippenberg var urokkelig. Han hevdet at Nyeveien var den eneste verdige kandidat.

Så nu robes ut et tre ganger tre hurra for vinneren , nemlig "Lyckliga gatan". Redaksjonen er rørt og stolt over det faktum at faktaopplysningene i sangen "lyckliga gatan du finns inte mer" for all tid er motbevist og debatten lagt i ro.

Hvor er din "lyckliga gatan"???

God Jul kjære leser..

av Adolf Vind Bircheland

Kjære deg. Ja akkurat du som leser disse ord. Jeg ønsker for deg og dine nærmeste verdens beste julefeiring. Feir med måte slik at alle, barna inkludert, vil oppleve en jul som for dem vil være en "Minnenes jul" i en fremtidig "Minnenes verden".

Tondyldbærvin byr nytes i passe mengder, heller ikke mer. La ikke julens alkoholinntak styres av Per Pollestad (Podlesten), det å drikke med begge hender bør ikke være en sport som utøves i julen med barn til stede.

La meg få ønske deg en barnslig jul, med forventning og glede som i unge år!!

Ha en riktig God Jul.

Adolf Vind Bircheland, både personlig og pennefører.

En legende er borte.

av Adolf Vind Bircheland

En meget spesiell dag. Jeg ble meddelt det uventede og triste budskap om en legendes bortgang. Et menneske gjennom 90 lange år har smilt til oss for siste gang. Igjen sitter vi med minner. Minner om alt som var, og det var mye. Legenden har inspirert Adolfs pennefører til mang en spillopp. De var så eiegode de stundene vi delte i legendens stue. De siste år var redaksjonen innom legenden et par ganger i året, i forbindelse med at penneføreren besøkte verdensbyen.

Legenden har vært endel av penneførerens liv i alle år. Han tilhørte liksom det gamle, og de gamle. Hans hukommelse var god, og han fortalte interessert og engasjert om gamle dager. Han fulgte også nøye med i verdens begivenheter og mente noe om de viktige temaene. "Etter en bakedag, kommer en knagedag". Legenden var belest, og uttrykket "eg låg å leste" stammer fra ham.

Legendens historie om da han var i privatfly sammen med noen andre og fløy lavt over kjente heieområder er enorm. En nabo ble så begeistret at han kastet jakken ut av flyet da de fløy over hjemgården hans, ja liksom bare for å bevise at han hadde vært ombord i en flyvemaskin. Det endte med at jakken kilte seg ved styreroret, og flyet ble omtrent umulig å manøvrere. Heldigvis var det prest ombord, så de landet på Sola rett før bensintanken var skåltom.

Historiene er så mange, og minnene strømmer på en stakkars pennefører. Det vil for alltid bli annerledes å ta turen over Hetlandsheien fra nå av.

Takk kjære legende for at du har gledet så mange på ditt jordiske livs vei. Veien er nu til ende gått, og du har passert sløret.

Fred lyses over ditt minne.

Adolf Vind Birchelands pennefører, personlig

En hyllest til Podlest!!!

av Adolf Vind Bircheland

Snøen og Podlesten er to gode venner av meg personlig. Sammen er de dundermitt som Podlesten sier. Jeg har nu afsluttet en betydelig helg, med alskens julegodt i glass og på fat. Å du all verden, for et løft for mange da Podlesten segnet om kull i en Tondyldrus så stor og stigende at skrubben lett hadde blitt skremt.

Vi bakset, slet og løftet. Vi fikk dyttet Podlesten i alle bestanddeler ned i en hertil beliggende gjesteseng. Nu vet Adolf personlig hva snorking er! Podlestens innvoller må være skambankt. Gardinerne blafret, og naboen dertil forbandet. Politi på besøk. Men vi slapp dem ikke inn, Man må da tænke på førerrettigheterne man så sikkert har opptjent seg til.

Lettelsen i nabolaget var stor da Podlesten blev hentet av sin private jærske drosjechauffeur. Sneen og stormen til trods, det var nok godt å få ham tilbake til kjempers fødested, nemlig Pollestad.

Alt er bra!!

av Adolf Vind Bircheland

Efterdønningene af climamødet i Kongens by slår inn over oss for fuldt. Foregangsmender i alle aldre forsøger at skræmme oss med at ting er i ubalanse. Ting er alltid i forandring, og ingenting vil noen gang være som det alltid har vært. Det ligger i livets natur at ting eldes og endres.

Istider kommer og istider går. Det har vokst palmer på Svalbard sa en engang, han tilhørte et klimapanel. Nu når de høye herrer har reist med sine private fly fra den ganske verden til Kongens by, og alt var til ingen nytte. Da tænker jeg på miljøet, og tænder mig en cigar...

En dør.

av Redaktionsekretaer Olve O. Kjerwald

Et meget tilfreds uttrykk fant sted i mitt ansikt da jeg forstod betydningen av fotografiet. Dette er den berømte inngangsdør til Koldalsveien Kolonial. Ingen over, ingen ved siden, men sannelig mange under.

Nu er fasaden for alltid endret, og de storheder der her har handlede sitt engros over disk er skrevet ind i historiebøgerne på første classe. Den nu salige butikexpediteur Helene Hetland smiler endu fra sin himmelske seng til de mange kunder der var så omholdt af henne. En speciell tancke også til Taxichaffeur Gotfred Dybvang der konsumerede opptil flere flasker Brigg under hvert besøg.

Ja så sannelig var dette dager at mindes, ja så sannelig..

Jeg drømte at Vår Herre var en kvinne

av Adolf Vind Bircheland

Jeg drømte at Vår Herre var en kvinne,
med universets romsligste fang,
Hun satt der oppe og tenkte,
det var jo ikke dette jeg startet en gang

Jeg drømte at Vår Herre var en kvinne,
som elsker alle sammen på vår jord.
Hun tittet ned på oss å tenkte,
hvorfor lyttter de ikke til fredens vakre ord

Slik lå jeg denne natten med øynene åpne,
jeg tror jeg drømte det samme,
gang efter gang.
Jeg drømte at Vår Herre var en kvinne,
som skapte alt, ned til den minste fuglesang.

Jeg drømte at Vår Herre var en kvinne,
og slettes ingen allmektig mann,
Det var den beste drømmen man kan drømme,
kanskje får jeg drømme den nok en gang?

Tralalalalla julabyyyeeen...

av Adolf Vind Bircheland

Jeg gleder meg allerede til neste julabyen. Munkesang, munkegløgg med eller uten, bodselgere av høyeste kvalitet og en absolutt "højdare" hva angår julestemning. Adolf Vind Bircheland og Olve Kjerwald tok en runde på byen, og vil med dette dele noen minner som sitter på netthinnen som en stjernehimmel en vinternatt.

La de sødmefylte julestunder pakkes inn i den gode stemning der inhalerdes i sentrumsgaderne noe korte sekunder av evigheden. Bevar minderne slik at når du om lenge er blitt gammel og grå, kan fortelle om den gang det var juleby til de som da endnu er små.

Hvor heldige vi er som nettopp lever nu! Tenk på alle de som så gjerne ville sett en juleby som denne. Tenk om "Trygve" på Hauen dette hadde sett, ja da vil sangen ljomet så vakker og følelsesmessig tett. Mellom Varberg, Kontrari og Årstadfjell...