av Adolf Vind Bircheland
Snøen og Podlesten er to gode venner av meg personlig. Sammen er de dundermitt som Podlesten sier. Jeg har nu afsluttet en betydelig helg, med alskens julegodt i glass og på fat. Å du all verden, for et løft for mange da Podlesten segnet om kull i en Tondyldrus så stor og stigende at skrubben lett hadde blitt skremt.
Vi bakset, slet og løftet. Vi fikk dyttet Podlesten i alle bestanddeler ned i en hertil beliggende gjesteseng. Nu vet Adolf personlig hva snorking er! Podlestens innvoller må være skambankt. Gardinerne blafret, og naboen dertil forbandet. Politi på besøk. Men vi slapp dem ikke inn, Man må da tænke på førerrettigheterne man så sikkert har opptjent seg til.
Lettelsen i nabolaget var stor da Podlesten blev hentet av sin private jærske drosjechauffeur. Sneen og stormen til trods, det var nok godt å få ham tilbake til kjempers fødested, nemlig Pollestad.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar