Det er så gøy..

av Adolf Vind Bircheland

Ahh, begivenheder står i kø. Nu er forberedelserne igang til en af årets ekskursjoner til Europas tondyldbærlunder. Vaclavs Weingard vil selvsagt blive besøget på en dertil verdig måde.

Per Pollestad meldes i storform. "Hagabuss e best". Det blir en het vår....

En hjertelig stor takk, på vegne av mange..

av Adolf Vind Bircheland

Den siste dag kom overraskende på alle. Det siste punktum, før "Minnenes verden", er sterkt for alle som er igjen. Likevel sitter de som er tilbake igjen med en stor følelse av takknemlighet. Jeg vil takke på vegne av de mange tause penner, og takke så inderlig på egne vegne.

Du var et samlingspunkt for mange. Hjertelig til stede, interessert i folk, og dine evner til å få folk til å se det positive i alle livets situasjoner er til efterfølgelse for andre. Dine evner som sosialarbeider og underholder er skattet i manges innerste gjemmer, og de er heldige de som har kunnet si "pappa" til deg.

Du lærte oss å bli glad i naturen, du lærte oss å gå på tur. Søndag kl 10 på Gruset, var utgangspunkt for mang en sjelegod turopplevelse. "Alle skal med" er vel det slagordet som rommer det meste av det du stod for. Du har grunnlagt den efterhvert så kjente Torsdagsklubben, underholdt med Seniordansen, vært julenissen og spredd glede og knyttet vennskap med mange på reiser. I deres hjem var døren alltid åpen, man følte seg alltid velkommen. Tusen takk.

Adolf Vind Bircheland har funnet mye inspirasjon I Tondyldveien, blant annet til den himmelske drikk utviklet over år, nemlig Tondyldvin. Det var du som viste Adolf veien til Beiarlunden. Det var du som viste Adolf den mest elegante sjåførhilsen som noensinne er vist på Rundevollsveien. Begrepet "Mat er gøy" er for alltid satt på ordtakshimmelen,som ditt.

Nu er livsstien til ende gått, takk for alle gode år.

Fred over minnet og minnene.

Festivalene er igang..

av Walter Weshovda Borje

Endelig er vi igang med den deilige festivalmaraton som det herrens år 2010 byder på. Nu starter året med "Kånntrifestivaalen" på Storekvina nu til helgen der den kjente sokndøl Mannfred Myssa er et trekkplaster av dimensjoner, her er det bare å knyte linedanceskoene og smøre med blått!

Intet er vel som god gammeldags "hestejazz", hatter og saloon. Tradisjonen tro blir døra sparket opp kl 1900 på Storekvinen forsamligssaloon. Som vanlig, og tradisjonen tro yppes det til bråk ved 01 tiden, og lensmanden avslutter dag 1 ved 2 tiden efter at deltagerne har fått slået ifra seg på behørig vis efter de fleste kunstens regler.

Nu er det bare at vrage og velge på øverste festivalhylle. God Festivalhelg.

PS! Snart er det ungkarsfestival i Bøkle. Tjihi...

Kommuneekteskap..

av Adolf Vind Bircheland

Jeg blir oppildnet av å observere alle de interessante innlegg der bliver præsentered om kommunesammenslåing. Dette er et tema der opptager de lærde i kommunestyresaler over det ganske land.

Adolf griper begjærlig tastaturet for at utvide de bevingedes horisont! Hvorfor i all verden slå seg sammen med noen som egentlig ikke vil? Et samarbeid mellom verdensbykommunen og en eller flere af de andre Dalernes kommuner er tapt spill. Et ægteskab egentlig ingen af provinskommunerne ønsker er som et tvangsægteskab at anse.

Nyt af året er ideen om at man kan slå seg sammen med hvem man vil, hvor man vil og bli lykkelig eier av ei kommunebrud som er fager,villig og har noen kroner i amtsmadrassen. La verdensbyamtet slå sig sammen med eksempelvis Åseral (mye areal), Halden (gunstig grænsehandel), Nordkapp (turister og midnattsol), Sunnmøre (penger) og til slutt Bergen (menneskemengde og selvtillit).

Dette ville blitt en av landets desidert vakreste kommuner med et fordelsprogram forunt de færreste å ha. Det er ikke et sekund at miste. Den ansvarsbevisste og humørfylte politiker der leder an i verdensbyen har nu fått banebrytende marsjordre..

Hva om kommunen hadde inkludert en og annen utenlands sviskekommune, ja bare sånn for å gjøre seg ven og vakker, just som husbonden! Hva med Valencia communidad (klima), eller Haifa (appelsiner)?

Mye herlighed og glæde er underveis til den nye storkommune..

Gratulerer til en trofast venn..

av Adolf Vind Bircheland
Verdensbyens lokalavis runder i disse timer 125 år. Det er en respektabel alder. Avisen er lest av veldig mange personer opp igjennom årene. Avisen har en solid tilhengerskare, og har maktet å fornye seg gjennom hele livsløpet frem til dags dato. Med den nye redaktørens påvirkning av såvel utseende som innhold inviteres det til minst 125 nye år.

Som en god avis skal gjøre vekker DT alle slags følelser og reaksjoner. Dette er bra, og jeg håper de vil fortsette med det. Adolf Vind Bircheland, personlig, ønsker herved å utbringe en skål for verdensbyens aller beste aviz! Jeg hever mitt smukke glass fyllt med den himmelske drikk Tondyldbærvin, nikker anerkjennende til fredagens utgave af DT og utbringer en kongelig skål for Dalane Tidende, 125 år, journalist Ingve Aalbu, redacteur Stormark, de Kvasshei, leserinnlegg, tegner Bøhn Pettersen, Olve O Kjerwald og resten af den flinke og hardtarbeidende lokalavisandarbeider.

Gratulerer med dagene!!

Hestedrikken ved Helleland sentrum..

av Walther Weshovda Borje

Efter meget strev og tålmodig letearbeid har vi nu endelig hatt hellet med oss. Det har i årtier vært et dypt og inderlig savn at påny med egne øyne se den urgamle hestedryckke som i sin tid var plassered i gamle Hedland amts sentrum.

Ligeså kjært er mindet om de gamle jernringer der var utplassert ved den legendariske kolonialaffær ved den gamle og omholdte steinklopp. Mang en dølagamp og fjording er fortøyed dertil. Sentrumet var i årtier et knudepunkt for busser og folk, og mang en sirdøl har filosofert sig videre oppover mot Gyadalens mange og trange kløfter sittende på Sirdalsrutens røde buss på vei til eksempelvis Donsen.

I nyere tid kolliderte en af de sjeldne bønder fra Hetlandsheien med en franskregistrert automobil på nettopp denne klopp. Hvor en salig forvirring der hersket når den enfoldige bonde, med en snert av sogndalsmål, traff den continentale vindrikker fra Monmartre Sacrecure fra selveste loffens hjemsted. Deraf navnet Pariserloff. Alt dette skjedde på kjempers fødested, som mot alle odds har livgitt og fremdiet bl.a to meget sjældne herremenn, deraf kun den ene har olympisk medalje. den andre fremhævet allerede i ung alder særdeles stor interesse for sprenglægemer. En innvendig explosion i en boble, med påfølgende strømpebuksebrudd som katasrofal konsequens, på kvinden der gikk under tittelen "hu med det lysa håre".

Nu har det blit fortært mange af Amandas kjøttkager siden den tid, nye koster feier. En ting er ihvertfall helt sikkert, Hedland har endnu ikke vist frem alle sine uslæpne diamanter.

Nyheter hele tiden.

av Adolf Vind Bircheland

Jeg er fri, jeg har fjernet en ingrediens i mitt liv jeg trodde var viktig. Mitt TV-nyhetsbegjær er nu sloknet. Jeg leser fremdeles et rikt antall av verdens aviser, men TV nyheter er for all fremtid eksludert fra det Vind Birchelandske hjem. Jeg har ikke lenger behov for å bli informert om katastrofer under de fjerneste himmelstrøk. Jeg får vite det jeg skal vite, og det holder lenge nok det.

Jeg ønsker at også andre avslutter sin ørkenvandring, og blir mer bevisst i så måte. Underholdningsbransjen bruker kriminalitet og katastrofescenarier som spekulativ underholdning. Dette gjør ikke folk lykkelige, dette gjør ikke folk friske og dette gjør ikke folk fornøyde. La veien til fjernkontrollens av-knapp bli meget kortere. Det finnes dog så meget annet, og dertil meget sunnere at bedrive tiden med.

Det man fyller sitt hode med kommer til uttrykk i livet som leves. Fyll opp med positive, gode opplevelser, musikk, litteratur og kjærlighet.

Du får helt sikkert vite om det du har behov for å vite om, vær du sikker. Jeg er i min andre uke uten TV nyheter, og det er deilig.

Mitt avslapningssted..

av Adolf Vind Bircheland

Ingenting er som å starte det nye året med en nyttårskonsert fra Wien, og påfølgende nyttårshopprenn. Sånn har starten på hvert nytt år vært for meg så lenge jeg kan huske. Det er ikke alltid lyden er på, "felegnuring" er som regel vakkert i kortere øyeblikk. Men kjekt er det!

Tiden er inne for å tenke fremover. Jeg kommer til å skrive blog også i året som kommer. Nytt av året er at jeg også skriver på ei bok som jeg håper blir gøy. Fjoråret ebbet ut med endel oppstuss om hvem som står bak pseudonymet Adolf Vind Bircheland. Meningen med Adolfs verden var budskapet i det som ble skrevet, og å ha det morsomt på egen og andres bekostning. En hel by har blitt bedre kjent som den lille byen som "Blinker med lysan", og det er ikke dårlig bare det. Jeg har ledd meg skakk over folk som har gitt uttrykk for at de har spanet i Eikundakafeen efter en komlespisende Adolf Vind Bircheland. Jeg har ikke lurt disse, og samvittigheten er ren som hos ei sovedokke. Adolfs verden er en blanding av virkelighet og illusjoner. Adolfs pennefører har legemlig sett befunnet seg på 45 mils avstand fra begivenhetene, men i tanken og i illusjonen har jeg vært til stede.

Det som har vært uventet er at så mange har blitt webvenn med Adolf Vind Bircheland, dette hadde jeg ikke trodd. Jeg lurer på om han får 1000 venner? Veien har blitt litt til under marsjen. Lenge lurte jeg på om jeg skulle la Adolf få marsjere inn i et nytt år, jeg har nu bestemt at han, med sine venner, skal få traske videre. Hva vi møter på ferden vet vi ikke, i likhet med alle andre, men utgangspunktet er at det skal være gøy å ha det løye. Det skal også være løye å ha det gøy. Denne blog fungerer som et avslapningssted for meg, jeg liker å skrive og bli skrevet for.

Vennligheten facebook har ført med seg har fasinert meg. Folk har plutselig fått store vennekretser, selv om de ikke omgås sosialt. Folk man tidligere visste hvem var, er nu blitt venner. Sånn sett gjør facebook mer for verdensfreden enn mange andre mer eller mindre seriøse forum. 2010 er for alle et ukjent farvann, vi skal ut på reise sammen, på samme planet. La dagens ønske bli at alle velger de gode og positive løsningene når valg skal tas. Men, hvor om allting er, sorger og gleder skal sammen gå og leve. Ukjekke ting vil også inntreffe. Da er det nyttig at minnes at jorden tross alt er en jammerdal. Paradisiske tilstander er utlovet oss først på et senere tidspunkt.

Facebook blir vel avløst av noe nytt efterhvert, så vi får nyte den søte tid så lenge det er tilgang på honning.

Et riktig godt nytt 2010 ønskes deg fra Adolf Vind Birchelands pennefører, personlig.