av Walther Weshovda Borje
Efter meget strev og tålmodig letearbeid har vi nu endelig hatt hellet med oss. Det har i årtier vært et dypt og inderlig savn at påny med egne øyne se den urgamle hestedryckke som i sin tid var plassered i gamle Hedland amts sentrum.
Ligeså kjært er mindet om de gamle jernringer der var utplassert ved den legendariske kolonialaffær ved den gamle og omholdte steinklopp. Mang en dølagamp og fjording er fortøyed dertil. Sentrumet var i årtier et knudepunkt for busser og folk, og mang en sirdøl har filosofert sig videre oppover mot Gyadalens mange og trange kløfter sittende på Sirdalsrutens røde buss på vei til eksempelvis Donsen.
I nyere tid kolliderte en af de sjeldne bønder fra Hetlandsheien med en franskregistrert automobil på nettopp denne klopp. Hvor en salig forvirring der hersket når den enfoldige bonde, med en snert av sogndalsmål, traff den continentale vindrikker fra Monmartre Sacrecure fra selveste loffens hjemsted. Deraf navnet Pariserloff. Alt dette skjedde på kjempers fødested, som mot alle odds har livgitt og fremdiet bl.a to meget sjældne herremenn, deraf kun den ene har olympisk medalje. den andre fremhævet allerede i ung alder særdeles stor interesse for sprenglægemer. En innvendig explosion i en boble, med påfølgende strømpebuksebrudd som katasrofal konsequens, på kvinden der gikk under tittelen "hu med det lysa håre".
Nu har det blit fortært mange af Amandas kjøttkager siden den tid, nye koster feier. En ting er ihvertfall helt sikkert, Hedland har endnu ikke vist frem alle sine uslæpne diamanter.
Utmerket og levende beskrivelse av de gode gamle dager i Hedland amt. Herr Weshovda Borje må åpenbart selv ha opplevd litt av disse tider, eller så har han benyttet seg av gode kilder. Leseren har lett for å se for seg rekken med hester "fortøyed" til de "gamle jernringer" i påvente bonden sjøl og tung vei hjem til gards med varer. Så var det olympierne da....? vyrdsamt Elias Kilbekken
SvarSlett