Vårt samfunn har beveget seg urovekkende langt mot hele tiden å finne det billigste, det raskeste og det som er mest lettvint. Man tror at dette er gode målestokker på et godt liv og kvalitet. Man burde heller stille spørsmålet om hva man får igjen for pengene, hvorfor må vi være raskest, og hvorfor i all verden må alt være så forbasket lettvint?
Dette er tanker den enkelte kan tygge på, for derefter å bidra med sitt. For den som vil forbedre verden kan med hell, starte i dens sentrum og begynne med seg selv!
At enkelte lever i den enfoldige verden og i aviser betror at dersom bare private får tildelt jobben vil den bli utført billigere, og være like så god. For å sitere en kjent livspoet: "den største narr jeg har kjent, er han som tillige kalte seg intelligent". Hadde man spurt de mange uføre i vårt land, om alle krav til mer og mer effektivitet og reform har gjort dem bedre i stand, ville svaret blitt et rungende NEI.
Jeg tror ikke at tjenester blir bedre av at vi forlanger at det skal vaskes med ei fille i hver hånd. Jeg tror at det har betydning om noe blir servert med kjærlighet eller på samlebånd. Samlebåndssamfunnet er et kaldt samfunn. Alle skal gjøre sin jobb hurtig, billigst og produsere mest mulig. Vi lever i en verden som drukner i ting og tang og duppeditter vi ikke behøver, men som reklamen sier er kjekke å ha.
La disse ord følge deg inn i juletiden. Gi i gave en aften i dyp og god samtale. Gi en tur sammen med en du bryr deg om. Har du barnebarn så gi noen kvelder med barnevakt. Gi noen venner en fredagsrengjøring. Dette er gaver som er kjekke, spør du meg. Hva du gjør blir selvsagt opp til deg! Ha en fin førjulstid.
hilsen Adolf Vind Bircheland, personlig.
Atter en gang sier du det bedre enn jeg kunne sagt det selv,Adolf.Den beste gaven vi kan gi er å gi av oss selv." Tid til samvær og refleksjon" : )
SvarSlett