Reisefeber, nu skal det reises som det aldri før er reist!!!

av  Adolf Vind Bircheland

Åhh, jeg må bare meddele at jeg har feber!!! Reisefeber. Jeg har i flere måneder sett frem til bussturen sammen med Per Pollestad til Tondyldlundene i Øst Preussen og Slovakien. Nu er dagen kommet, og det er kun timer til afreise.

Sitter her med en liten Tondyldlikør, ser på billettene og rett og slett bare storgleder meg.

Vi skal oppleve finkultur, drikke gode viner og smake på nydelig Tondyldvin. Jeg skal også holde et foredrag i en landsby utenfor Breslauh, og temaet er selvfølgelig "blink med lysan". Egersund er jo blitt en  mye gladere by etter at folk igjen begynte å blinke med lysan!

Nu venter jeg lige bare på Podlesten, og jeg skal virkelig prøve å lære Podlesten noen eksklusive manerer. PS! Podlesten er jærsk så  både språk, lyder og kroppslukt lett kan forveksles med det som antageligvis blir benyttet i gårdsdrift. Forbedringspotensialet er så til de grader til stede at dette må bare bli suksess.

Jeg skal forsøke å oppdatere dere om turens gang efterhvert som begivenhederne avstedkommer.

Nyheter fra kaffegruten!!!

av Adolf Vind Bircheland

Etter at det første sjokket har avtatt, og den kollektive fortvilelse tatt over er det på høy tid at Adolf Vind Bircheland meddeler observasjoner gjort i krystallklar kaffegrut.

Selvfølgelig er det trist at den kjære byutvikler Johan Aakre ikke ønsker å fortsette sitt enestående virke gjennom de tre siste år. Det finnes tydeligvis ikke grenser for hva dette rivjernet av en mann får til. Takk for det. Det vil i løpet av kort tid bli sluppet nyheter av allmenn interesse. Jeg har på mange måter en finger med i spillet all den tid jeg har gjenoppfrisket begrepet "blink med lysan" i den lokale bevissthet. Johan Aakre var i sin tid en av de aller fremste lysblinkere i byen, derfra har han høstet enorm popularitet.

Historien stopper ikke her, langt ifra. I forbindelse med det forestående kongebesøk vil nyheten slippes. Mette Marit har som fyret på bildet sitt opphav på sørlandet. det sies at Johan Aakre ligger i forhandlinger med kommunene i Listerregionen om å bemanne fyret i Norges sørligste kommune. Midler fra distriktenes utviklingsfond er lovet, det tales om et 7 sifret beløp. Det å slippe denne nyheten i forbindelse med de kongeliges besøk i Okka By vil gi en kickstart på Aakres nye prosjekt. 

Aakre skal bemanne fyret i rundkjøringen på Vigeland der han etter mørkets frembrudd skal "blinke med lysan" til de forbikjørende. På sikt vil det bli salg av andeler i sjokoladefabrikken, og efterhvert som produksjonen tiltar vil det bli utdelt smaksprøver ved fyret. Kystforeningen sier seg ellevilt begeistret over det nye tilbudet som er på gang. Oppstart forventes ca 1 februar 2010, og den offisielle åpning med snorklipping og høye smørbrød vil selvfølgelig bli utført av en nyklippet Gonnar Hytland. Hytland er blitt enormt populær etter at salget av jakkemerker (vist på klippenberg.no) har tatt av i rakettfart.

Hipp hurra!!

av Adolf Vind Bircheland

Jeg glæder mig til årets julerevy, og vil benytte anledningen til å rope tre ganger tre hurra for Jan Ivar Petterson og Eigersund kommune.

De smukke danskerne.

av Adolf Vind Bircheland

Jeg elsker dansker. For et deilig folkeslag, selvsagt vil vel mange si. Vi har i flere tiår mer eller mindre uavbrutt seilt til danske havner og nytt ferier og langhelger i dette så gjestmilde land.

Landskapet folk bor i vil prege personene som bor der. Dette er min teori. Dansker lever i åpent landskap, i åpent landskap slipper solen til. Dette har preget danskerne. I Norge har vi mange forbud, i Danmark har de lov. Intet er vel som å rusle langs en strand i Skagen, nyde en iskrem i Århus "Gamle By" eller bare være til på en kafe i Ebeltoft.

De flotteste av alle danskemennesker finner man utvivlsomt i København. Øresundet skiller Københavnerne fra syd svenskan. De forbindes dog med det til nu flotteste menneskeskapte byggverk i skandinavien, nemlig Øresundbroen. København er Nordens kontinentale midte, og byder på mange glæder. La dagens oppfordring bli, lev en helg som Københavner og få et rikere liv!!

Vakkert, eller bare gammel "rabe"?

av Adolf Vind Bircheland

Det kommer vel neppe som noen overraskelse på noen at Adolf besitter endel spennende fotomateriale fra eldre tider, man har da trods alt levet en stund.

For endel år siden blev dette fotografi tattt i bakken nedenfor "Gamlis". For nye generasjoner påmindes at "Gamlis" var et vakkert sted med høye trær, spennende gravstøtter fra enda eldre tider med fremmede navn. Det er vakker utsikt over sentrum fra "Gamlis". Det er ikke ubetydelige mengder skolebøker som har blitt båret forbi der på lærevillige barneskuldre.

Bildet kan vel siges å bevise det faktum at Egersund på ingen måte er en by som ikke har hatt en utvikling. Forandriner skjer over år. Fayansen preger mye av bygningsmassen i sentrum på bildets tid. Dette forteller mye også om boligbyggingen tidlig i forrige århundre. Videre bemerkes det at på bildet er ordførerkontoret av idag nokså luftig. Ja, stopp nu. La meg la deg som den interesserte person du er studere de detaljer du selv finner viktige. Minner og assosiasjoner er jo så individuelle. Vakkert for meg?, vakkert for deg?

Evita Dancing og Mona Lisa pub.

av Adolf Vind Bircheland

Jeg husker godt mitt første møte med Per Pollestad, Podlesten i populærform, for riktig mange år siden. Podlesten hadde danset en riktig så rikelig mengde fem på tolv låter med ei jenta i fra Hestnesveien. Det hele var et meget romantisk syn, og paret var meget bedårende.

Ved en tilfeldighet klarte Podlesten å velte en flaske av den dyreste Champagne utover bardisken der jeg befant meg. Og denne fortvilelse førte til et vennskapsbånd. Vi bestemte oss for å trekke oss tilbake sammen, og dyrke den gode samtale på en tilstøtende avdelig som blev kalt "Mona Lisa". Dette var vel det bedste utested der nogensinde har eksistert i Egersund etter forbudstiden. Vi fikk en riktig minnerik aften. Det var en sorgens dag da dette etablissement måtte stenge til fordel for noen rakettreligiøse mennesker som utøvde sin leveform i disse så legendariske lokaler.

Stekt Gås i Tondyldloschen

av Adolf Vind Bircheland

I kveld er det møde i Tondyldloschen, og for å komme med et lite gløtt inn i herligheten til deg som leser vil jeg nu si følgende.

Den årlige stekte gåsemiddagen er på bildet anrettet i særdeles skjønne og oppmuntrende omgivelser. En passe mengde Tondyldvin er anrettet elegant og passe diskret ved en blomsterdekorasjon med høstens farver.

Ja, for nu skriver vi snart første høstmåned, og store flokker med fugler er observert på himlen i plog mot de sydlige vinmarker og en høyere sol. Det er ingen grunn til å fortvile at kveldene blir mørkere og starter tidligere og tidligere. Tenk på de muligheter for stearinlyshygge det medfører. Jeg blir aldeles yr og vill av dette liflige tankefaktum.

Tondyldloschens årlige gåsemiddag markerer inngangen til det danskerne så vakkert kaller efteråret. Med friske grønnsaker, soppstuing, nye poteter og en deilig viltsaus "flyr" tennene i vann. Åhhh, for en deilig aften det skal bli ikveld. En helg i begge ender av onsdagen, en meget sentralt plassert dag. En akkurat passe mengde Rogalandspils fra Norges beste bryggeri åpner de indre dører til en trivselspromille som gjør at tankene flyr og poesien fyller rommet som duften av røkelse.

I vakre Beiarlunden

av Adolf Vind Bircheland

På den offisielle Beiarlundsiden på internettet fant jeg dette bildet av en av turgåer i Beiarlunden. Dette beviser at Beiarlunden har vært omholdt av turgåere i generasjoner.

Bildet virker som om det er noen år gammelt, men ifølge kaffegruten på den tid skulle vedkommende i voksen alder lede an og være en "ledestjerne" for mange.

Det kunne vært artig å se om noen av bloggens lesere drar kjensel på avbildede "kjendis"?

Adolf som veimelder..

av Adolf Vind Bircheland

Endelig er traktor og tilhenger på veien igjen. Imorges var veien inn til Vind Bircheland stengt en kort periode.

Heldigvis fikk jeg inn en trafikkmelding i Radio Norges musikkmorgen for å varsle de som eventuelt skulle ta sin morgentur til Beiarlunden og Vind Bircheland.

Tørrskodd over vågen ?

av Adolf Vind Bircheland

Fra min oppryddning i gamle gjemmer er jeg nu kommet lige til esken med gamle fotografier af svunne tider.

Det er jo i årevis talt om at før i tiden kunde man krysse det indre havnebasseng tørrskodd. Dagens unge vil vel neppe tro på noe slikt all den tid de luxuriøse båter nu til dags ligger i en gjestehavn.

Bare for å si at sånn var det engang, legges dette bilde ut som bevis. Og jeg kan love at det lå båter til langt utpå Varbergveien, ja nesten til Bruvik. Det skal være artig å se om noen tør tippe årstallet bildet er tatt. Adolf vet svaret, og jeg tillader meg vellvilligst at besvare henvendelser.