Oluf Løwolds gate

av Adolf Vind Bircheland

I serien om gatenavnenes betydning er vi nu kommet til Oluf Løwolds gate. Mange lurer sikkert på hvem Oluf Løwold var, og hvorfor han har fått en gate oppkalt etter seg. Oluf var av profesjon byfogd i Stavanger for lenge siden, faktisk på 1800 tallet. Oluf var foregangsmann på mye. Han har blant annet inspirert foreldrene til en kjent nordnorsk humorist til sitt døpenavn, nemlig Oluf.

Oluf Løwold var av fin ætt, og hadde sterke blodsbånd til familien Løwenskiold som er en betydelig eier av skog i Osloområdet. far av Oluf, Harald, led av kraftig dysleksi. Dysleksi ble også benevnt som ordblindhet på denne tid. Egentlig var hans riktige navn Olaf Løwenskiold.

Man konkluderte med at tross alt kunne Oluf Løwoldnavnet også smukke barnet etter at en haug med uheldige omstendigheter hadde inntruffet. Som plaster på såret fikk Olav Løwenskiold oppkalt en gatestubb etter seg i flere norske byer. I verdensbyen med egen boulevard og aveny ble gaten inn til "Olufsro", døpt til nettopp... Oluf Løwolds gate

Oppsummering av helg, og litt grutnytt!!!

av Adolf Vind Bircheland

Min gode venn og mandssanger er for tiden i "vidla veret" etter en meget vellykket oktoberfestival. Jeg giver ham så evig rett. Dettan va gøy. Det var særdeles hyggelig å se de Show Chow i salen, og at de så ut til å trives så godt. Nu glæder jeg oss til revyen nærmere jul.

Videre var det mange andre venner og kjente til stede under teltduken, og hyggelig samvær var uunngåelig. E du me??

Temaet for neste års oktoberfestival er snart klart. Nichole vil komme på scenen i Tyrolerdrakt og synge "ein bischen frieden", avslutningsvis vil hun oppfordre alle til å blinke med lysan, og gå i fred.

Humorforskeren Alvin Ohlav Whippenberg

av Oda Keth Ørsdaalen

Jeg vil si at 11 oktober er til minde om den store skandinaviske humorforsker Alvin Ohlav Whippenberg. Han la ned et formidabelt kunnskapsarbeid for å finne fellestrekk ved humor. Han var meget pirret av å påvise ulikheter i humoren i eksempelvis nord Norge og den mer distanserte humoren i Skåne.

Whippenberg konkluderte i en doktorgradsoppgave fremført ved Lunds univeristet i Malmø i 1984. Denne er jo så kjent og banebrytende at videre presentasjon vil fremstå som fornærmede mot leseren.

Kort oppsummert kom Whippenberg frem til at "bainnskap" var nøkkelordet i den nord norske humor. Jo mer banning, jo bedre. I Skåne lo man mer av spøkerier med de Gudfryktige. Det virkelig sjokkerende i forskningen var da Whippenberg oppdaget utstrakt bruk av "Onneoksehumor" som var favoritten til endel bosettere på vestlandskysten av Norge.

"Onneoksehumor" har vokst frem, fra en sped begynnelse på Øxhnevad Jordbrugsakademi i 40 årene, og frem til dagens så omholdte og velkjente "Bing".

Det som var Whippenberg største oppdagelse var fasinasjonen over at selv om humoren ofte var ulik, var latteren den samme.

En søndagstanke fra Beiarlunden..

av Adolf Vind Bircheland

Den ektefølte lykke der bydes ved å vandre langs gjengrodde stier, ligge i grønne enger og se på skyer på himlen som siger forbi på vei mot evigheten.

Jeg lå slik en kort stund i august. Følte på en varm, men skråere sol . Så at naturen gav sin første signaler om at nye tider var på vei.

Hvem har rett?, spurte presten, når klokkene slo. Hvem var nærmest av de tippende på tro? Et liv er som et øyeblikk i den kosmiske tid. Bruk det, nyt det for plutselig er det forbi.

Den Guds klarsyn faller på, ser det store i det små.

En stor komedie..

av Walther Weshovda Borje

Jeg har fulgt nøye med på Deres internetblog Herr Adolf Vind Bircheland. Jeg oversender dette indlægg i håb om at De vil publisere det og gjenoppfriske eimen av et eldre overgrep mot de omboende tilhørende den gode gamle Koldalsvei:

Jeg gikk forleden forbi veien som fører inn til den vakreste av de lavereliggende Dalaneheier. Vi som i sin tid bodde innover det som da var Koldalsveien opplevde en lykkerus så stor at ord ikke kan beskrive dette.

Det at statens navnekonsulent på slutten av 1980 tallet berøvet oss den smukke adresse, og omdøpte det hele til Heggdalsveien med to g'er opplevdes som veldig lite rettferdig. Kunnskapsbasert var det vel heller ikke. I min natur tilligger det å ikke glemme slik urett, og jeg vil nu starte en prosess med henblikk på sentrale myndigheter i Christiania (nu Oslo) for å få omstøtt denne beslutning.

Jeg nærmer mig nu den skjønne pensionistalder, dog på overtid. Slig at jeg forventer å få frigjort kapasitet til å starte prosessen frem mot tilbakeføring av veien til sitt rette navn, nemlig Koldalsveien.

med vennlig hilsen Walther Weshovda Borje

Tiden er inde for..

av Adolf Vind Bircheland

Tiden er nu inde for at utvide den indre krets. Lad mig sige det som saa, at flere mennesker i vår by har kontaktet mig for at faa sine anekdoter og petiter inn på denne så efterhvert omholdte blogg.

I denne "verden" skal ordet være fridt. Det der alltid legges til uomtvistelig grund er at ingen indlæg skal ha fornærmende eller sjikanøst innhold. Adolf finder det påkrevd at understrege at verden skal ses på med et skrått, men muntert blikk. Her er jo et enormt potensiale av aktuelle hendelser der kan øses af.

Ud ifra all den korrespondanse der er nået min postkasse, er det uten tvivl et stort udekket marked for en blogg der ytringer kan få sin seriøse innpakning. All den tid Adolf mottar en ikke ubetydelig sum skillinger fra den norske stat i kunstnergasje ser jeg det som en plikt at ihendeta de ytringer der bliver mig til del på en dertil ordentlig maade.

Lad mig aligevel gjenoppfriske de sande ord om at her på jorden kan det av og til være både ubehagelig og vondt at befinde seg. Husk, det er jo trods alt en jammerdal!!! Paradisiske tilstander oppnås først på et senere tidspunkt.

Det utbringes en skål og et tre ganger tre hurra for Adolf Vind Birchelands blog og den tillyste mulighed at få publisert stykker af andre skribenter på bloggen!

Exclusiv chokolade..

av Adolf Vind Bircheland

I disse tider der Chokoladfabrikker er iferd med at etableres kom jeg til å tenke på Lohengrin. Designet er unikt. Ikke et hundeben, men to roser imot hverandre. Mørk sjokolade fyllt med romkrem. Sjokoladen blev første gang lagt ut for salg i Nationaltheateret i 1911, i forbindelse med framvisning av Wagneroperaen Lohengrin. Sjokoladen blev i sin tid produsert av det ægte Freja.

Sjokoladen er formgivet av arkitekt Henrik Bull, som også tegnet Nationaltheateret.

La dette være en påmindelse om at god og exclusiv chokolade krever litt godt fotarbeid på forhånd. Nu til dags er det slettes ikke alle forretninger og kiosker som fører denne innpakkede godbit i sine hyller.

Jeg må uttrykke begeistring over den nye chokoladefabrik i verdensbyen som høster "bybær" med tanke på at skape et eiendommelig og unikt produkt. Dette vitner om at verdensbyen besidder en solid bunt af kreative og gode mennesker. La tusen blomster blomstre, dans til musikken, lev deg inn i poesien og gled deg over livet. La Vida.

frisør Hytland

av Adolf Vind Bircheland

Frisører er noen herlige mennesker. De takler alle, og kan prate om alt med nesten alle. I Egersund var der en egen herrefrisør i Storgaten 8. Nu er det noen år siden vedkommende sluttet at klippe herrehoder, men jeg mindes mange fine og artige stunder i nettopp Hytlands salong.

Røykeloven var efter hans sigende noe gudsjammerlige greier. Hytland nøt sin rullings bak et forheng i salongen. Det som skjedde bak dette teppet var av meget privat karakter, det vil si rullings, kaffe og fjarnsyn. Under olympiader i åpningstiden var Hytland ofte mer opptatt av det som skjedde bak forhenget enn det den som blev frisert satte pris på. Nu vel. Mange artige episoder kunne blitt malt på det innvendige lerret.

Jeg må nok si meg enig med herr Hytland som formastelig hevdet og efterlevde ordspråget " det e jabbnå så dræge".

"værsågod" og "hei"...

av Adolf Vind Bircheland

Jeg fylles med glæde hver gang jeg ser et eldre telefonapparatur. Jeg minnes den vennlige og presentable måten man i tidligere tider besvarte de sjeldne telefonhenvendelser. For de litt yngre kan det nevnes at dette var før de så moderne sms og telefoner som spiller musikk og tar bilder og jeg vet ikke hva?

Man var ikke så dus på disse tider jeg sikter til, og telefon var et apparat for beskjeder og ikke tidsfordriv og samtale.

Det var meget god kutyme på denne tid, som nu tilhører i "minnenes verden" at presentere sig med efternavn og så det innbydende ordet "værsågod"!

At nu så gutter på denne tid fant det moro å benytte telefonen i skjul og ringe til f.eks folk som hadde efternavnet Granlund. Når vedkommende tok telefonen og sa "Granlund, værsågod" unnskyldte vi oss så meget og sa at vi skulle tale med Bjørklund!! Dette vakte meget til begeistring, og var vel noe av det frekkeste man kunne gjøre på denne tiden.

La meg ihvertfall slå et slag for telefonsvaret "værsågod". Det er en meget hyggelig måte å bli møtt på. Jeg lurer enda på hvorfor man avslutter samtalen nu til dags med "hei"??

Du er unik og spesiell!

av Adolf Vind Bircheland

Det handler om å gjøre hverandre gode. Denne magiske setningen sitter som støpt etter en innholdsrik eftermiddag i Tondyldloschen.

La tankene spinne rundt denne så enkle og alikevel så innholdsrike setning. Tenk på familien din, tenk på arbeidsplassen din, tenk på musikk-, revy- og kunstnermiljøet, tenkt på idrettsmiljøet osv, osv...

Alt kan kokes ned til det enkle "Det handler om å gjøre hverandre gode"!!!

Du er spesiell. Jeg vet at du er unik!! Uten deg ville verden vært mye fattigere! Nettopp fordi DU er så spesiell. Jeg er glad for at nettopp DU finnes.

Ha en fortryllende start på resten av ditt liv!

de vennligste og varmeste ønsker fra Adolf Vind Bircheland, personlig.