av Adolf Vind Bircheland
Jeg fylles med glæde hver gang jeg ser et eldre telefonapparatur. Jeg minnes den vennlige og presentable måten man i tidligere tider besvarte de sjeldne telefonhenvendelser. For de litt yngre kan det nevnes at dette var før de så moderne sms og telefoner som spiller musikk og tar bilder og jeg vet ikke hva?
Man var ikke så dus på disse tider jeg sikter til, og telefon var et apparat for beskjeder og ikke tidsfordriv og samtale.
Det var meget god kutyme på denne tid, som nu tilhører i "minnenes verden" at presentere sig med efternavn og så det innbydende ordet "værsågod"!
At nu så gutter på denne tid fant det moro å benytte telefonen i skjul og ringe til f.eks folk som hadde efternavnet Granlund. Når vedkommende tok telefonen og sa "Granlund, værsågod" unnskyldte vi oss så meget og sa at vi skulle tale med Bjørklund!! Dette vakte meget til begeistring, og var vel noe av det frekkeste man kunne gjøre på denne tiden.
La meg ihvertfall slå et slag for telefonsvaret "værsågod". Det er en meget hyggelig måte å bli møtt på. Jeg lurer enda på hvorfor man avslutter samtalen nu til dags med "hei"??
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar