av Adolf Vind BirchelandDen ektefølte lykke der bydes ved å vandre langs gjengrodde stier, ligge i grønne enger og se på skyer på himlen som siger forbi på vei mot evigheten.
Jeg lå slik en kort stund i august. Følte på en varm, men skråere sol . Så at naturen gav sin første signaler om at nye tider var på vei.
Hvem har rett?, spurte presten, når klokkene slo. Hvem var nærmest av de tippende på tro? Et liv er som et øyeblikk i den kosmiske tid. Bruk det, nyt det for plutselig er det forbi.
Den Guds klarsyn faller på, ser det store i det små.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar