Jeg er med i en "gruppe"...

av Adolf Vind Bircheland

Jeg har meldt meg inn. Ja, jeg har meldt meg inn i en gruppe. faktisk flere grupper. Og det er gøy, herlig og spennende på en gang. Jeg ble så inspirert at jeg startet noen grupper på facebook selv også. Vi hadde møte i bestyrelsen, og besluttet at redaksjonen kunne stå inne for opprettelsen av noen grupper med faglig tyngde.

Med beundring og respekt ble gruppen for de som syntes at kunstneren Irene Stålesen bidrar med smil og positivitet i hverdagen til. Her var det bare å melde seg inn, og bruke veggen til å gi en personlig hyllest til mennesket Irene S for alt hun står for. Jeg blir ydmyk når jeg snakker om dette for Irene Stålesen er i sannhet et menneske som fyller andre med glede og pågangsmot i all sin menneskelige kraft.

Den urett som i sin tid førte til at Koldalsveien som et innarbeidet navn ble byttet til Heggdalsveien med 2 Ger er jo et overtramp, så til de grader. Reaksjon måtte bare komme, i form av en egen facebookgruppe. Dette er en sten som skal snus mange, mange ganger før midtsommernatten neste år!

Hver dag henter de aller fleste oppegående mennesker posten. Hva er da mer naturlig enn å samle seg i en gruppe for nettopp alle vi som nettopp har hentet posten. Ifølge kaffegruten vil denne gruppen ha en litt treg start for så å formelig eksplodere i medlemsantall.

Nå er det på høy tid å opprette gruppen "Vi som har vært på Jularevyen Nisser og Bjerga".

Hva venter du på? Meld deg inn i en av de fortreffelige gruppene, og bidra med ditt! du er hjertelig velkommen.

Slik så han ud!

av Adolf Vind Bircheland

Jeg giver meg nu ende over!! Dette var som en fisketur i Fotlandsfossen. Ulovlig, bråkete, fuktig og gøy. Efter at redaksjonsmødet i vår trykksag blev satt er vi udsatt for massivt virusangreb. Trodde vi. Både redaksjon og PCer blev vaksinert for den så utbasunerte sykdom som benevnes som svineinfluensa. Personlig vil jeg nok mer kalde den for Mexicosygen, all den tid den har sitt utspring i denne bananliknende republikk.

Det er slettes ikke alltid terrenget passer med kartet. Hva er da feil? Og hvem kan stilles til ansvar? Det bliver som i politikken. Uriktige slutninger tas og ting bliver helt ufriskt og ingen kan stilles til ansvar!

Hva sikter jeg så til? Jo. På redaktionens PCer kjøres virusprogrammer både innvortes og utvortes. Hva oppdager vi så? Ikke en orm, ikke et virus, ikke pc-snue, men istedet dukker avbildede figur opp med høygaffel og innrømmer infiltrasjon under vårt eiegode tastatur.

Han danser rundt på stuebordet og hyler at han forlanger Rigabalsam!!! jeg har aldri hørt på maken. Jeg roer ned PC-jækelen med uoffisielt pludder og vas og tilbyr efterhvert oppreisning i form af et glass utsøkt Tondyldvin af bedste årgang. 1991 årgangen sies å være af en slig karakter at det vil passere omtrent 230 fuldmåner før noe liknende igjen vil kunne produseres i slik elskelig qualitet.

Så skjer det utrolige, nærmest en himmelsk forvandling blir å skue. Høygaffelen kastes vegg i mellom. Rommet fylles av søt musikk. PC jækelen forvandles, og smiler vennlig og mildt. Den lover at den aldri igjen skal oppsøke denne redaktion. Derefter forsvinner den ut af huset og nedover Gamleveien.

Ska me ta en tur på Kino?

av Adolf Vind Bircheland

Lykken er søndag, med en kinobillett i lommen. Kjenne den sitrende følelsen når alle samlet seg utenfor plakatene og forventningsfullt studerte filmplakaten. "Per i døre" sa at "an e grævlig goe". Det sa Per om de fleste filmer.

Per hadde jobbet så mange år på Kinoen i verdensbyen at han kjente "adle". Per er en legende for mange generasjoner verdensbyborgere. Filmopplevelsen startet alltid med at Per nappet sin del av billetten. Så var det bare å finne plassen på 17 rad stol 7, og så kunne det hele bare begynne. Og det gjorde det...

Hvorfor kom jeg på Per Kino idag? Kanskje fordi det var "Kinoens dag" nettopp?

En sangtekst

av Adolf Vind Bircheland

Alle som har fulgt meg på Facebook har vel fått med seg at Adolf Vind Bircheland har sans for mange ting. Da Øystein Ellingsen utfordret meg til å skrive en tekst som han ville sette melodi til ble fristelsen for stor. Her er forslag til tekst, refrenget syntes jeg satt langt inne... Men det ble til slutt!


Eg sidde å ser ud av vinduet mitt,
tenk så heldige eg e så får
sidda her å la tankane strømma.
Vinden blåse ifrå Kontrari,
å forsvinne inn i landet et sted

Udøve Strandgadå, endel av avenyen,
går turen langs kaien te planken og bådan,
Du treffe folk frå Golan og Bruvik
på vei ner te byen. De smile å nikke.
Eg vil takka Vår Herre fø denna byen

Me må stå sammen å verna
dei livan så leves,
i den lille byen så ligge i ly av fjedle,
med et stort hjerta så banke,
fø deg og fø meg

Turen ronnt Eie e kjende av adle,
Tenk på adle så her he spasert forbi
skomakeren i svingen, någen på syndagstur,
andre forelska, hånd i hånd, ifrå
dansen på Elverhøy, gjønå livet og leken,
til dagene ende på Årstad ei gong.

Me må stå sammen å verna
dei livan så leves,
i den lille byen så ligge i ly av fjedle,
med et stort hjerta så banke,
fø deg og fø meg


ref.

Dagen komme, og ugene går
år blir te liv, med gleder og sår.
Sånn e det fø adle, uansett koss det går
Så kjekt at liv ska leves, å bli te nye Vår

Mens vi venter...

av Adolf Vind Bircheland

Det nærmer seg, ja det nærmer seg virkelig . Og jeg gleder meg noe veldig. Årets første skikkelige snefall er som en forvandling av alt, og like vakkert hvert eneste år. En novembermorgen for en tid siden våknet jeg tidlig om morgenen. Allerede før jeg åpnet øynene visste jeg at noe hadde skjedd. Lydene, lyset og kroppen var påvirket av noe nytt. Årets første snefall. Det var så vakkert å titte ut av soveromsvinduet den morgenen. I Øst varslet den gryende sol at dagen ville bli fin.

Trærne, gresset, blomstene og alt det andre hadde liksom tatt på seg et rent hvitt laken. Lakenet var pakket sirlig inn slik at hver eneste gren og kvist ble veldig synlig. Kanskje denne tiden av året med det første snefall var eneste gang enkelte av de tørre kvistene ble sett? Ellers var det vel ingen som fattet interesse for en tørr kvist som var barkløs, og fremstod som klar for komposthaugen? Men i denne morgen, akkurat i denne morgen bare noen timer før solen fikk ordentlig tak var de tørre grenene vakre.

Å som jeg gleder meg til å få gjenoppfriske følelsen av den første snøen. Det kan skje plutselig, og uten at Siri, Eli Kari eller Kristen får sanset seg til å varsle begivenheten. Snøen legger seg først på toppene inne i landet. Det lover at det nærmer seg..

Ha en fortryllende dag og weekend du som brukte noen minutter av din dyrebare tid til å dele disse ord med meg.

Nytt produkt fra min kreative hånd..

av Adolf Vind Bircheland

En drøm er gått i oppfyllelse. En ny tidsregning er startet. Et nytt produkt har sett dagens dunkle lys. Efter år med utprøving og feiling er jeg nu tilfreds med det anbefalte produkt. Nemlig Tondyldthe. Et alkoholfritt alternativ til stearinlys- og poesiaftener. Effekten av The av Tondyldbuskblader kjenner ingen grenser. Dette er en nyhet som til de grader vil revolusjonere verdenshandelen på litt sikt. Ifølge min gode venn Bjarne Rimi frå Lom er Tondyldthe rene vaksinen mot svineinfluensa og min bekjent "kjendiskokk" Hellstrøm er overbevist om at dette et produkt som i høyeste grad vil rydde opp i alskens hverdagslige trivialiteter.

Veien frem til ferdig produkt kan jeg røpe har vært lang. Tondyldbladet må, viser det seg, høstes i en meget tidsbegrenset periode. Og de klimatiske værforhold i vekstsesongen er avgjørende for godt resultat. Jeg nevner, for underholdningens del, at fjorårets The smakte råttent høstløv.

For å nyte årets The i riktig atmosfære planlegges et innsalg til "Julebyen". Da produktet nettopp er godkjent og kvalitetsstemplet av et anerkjent Ceylonsk Thekompani er desverre ikke egen utsalgsbod reservert. Det jobbes med muligheten til å få lansert produktet sammen med noe husflid eller haslenissesalg. Hvis noen der ute i den store verden har de rette kontaktene, vil Adolf Vind Bircheland bli ellevilt begeisteret for en tilrettelegging til den sagnomsuste "Juleby"-åpning.

Videre er det mottaget et telegram fra bestyreren i Losje Varberg. Han bejubler Tondyldthe produktet. Han uttrykker euforisk begeistring over at det tross alt er mulig å introdusere et nytt drikkendes produkt i Verdensbyen som IKKE inneholder alkohol. Sistnevnte mente Bestyreren var et tankevekkende spark til byens Bryggerier og Brygghus.
Jeg parerte hyggelig, som alltid, med at Julebrusen av beste sort, både rød og gul, nok var på utsalget allerede.

Ekstraordinært fra Bestyrelsen.

av Redaktionssekrteaur Olve Kjerwald

Vi er samlet i undring og sjokk. Billeder der er anbragt til redaktionen viser omfattende skader på beboelseshus som følge av utagerende festing. Vidner der har telefonert oss i Redaktionen har betrodd at det ble konsumert større menger ufortoldet spiritous. Losje Varberg uttaler i en proklamasjon at veien til det rette starter i edru stillstand.



Der er kommet oss for øret at noglen af de respekterte naboer til "dansehuset" har langt på vei vurdert at selge sine exclusive boliger, og by på eiendommer nærmere sentrum. For en fortvilese dette uttrykker. Hva må man som bedsteborger blive udsatt for?



Det er også inlevert ufarget fotografi af en person redaktionen gjerne vil komme i kontakt med. Det bemærkes at han ikke direkte har noget med selve "dansehuset" og festafholdelsen at gjøre. Vedkommende settes i forbindelse med cateringen. Det blev oss fortalt at vedkommende blev ovehørt da han uttalte at " Me he vin og brød"..... Derav er Toldinspektøren i avgiftsinnkrevingshumør.

Tanker ved et kjøkkenbord en morgen i November..

av Adolf Vind Bircheland

Det er en universell lov som aldri fravikes. At jo eldre man blir, jo mer tid behøver man på å planlegge og organisere sin dag. Like universelt ufravikelig er det at man benytter mer tid på å veie det som var før opp imot det som er dagsaktuelt. Ting var så meget bedre før er vel et kjent uttrykk. Kanskje stemmer dette? Det er vel egentlig en meget individuell affære? Ofte gir utsagnet om at alt var bedre før en hjemmel til å klage og syte, jeg tør minne om at djevelens mesterverk er gamle sutrende mennesker som hevder at alt var bedre før. NEI!!! Her må nye koster feie...



La meg illustrere ovenforstående med to innsendte eksempler på det som virkelig irriterer og gleder. På bildet vises en av byplanleggerens enorme tabber. Å kutte av selve livsaksen i et sentrumsområde som her ble gjort, i sin tid, burde vært straffbart. Tenk å kutte tvers av den rette forbindelse som engang var fra Kirken og kaien til Årstaddalen og Rundevollsveien. En akebakke for generasjoner fjernet nærmest over natten. Den kroppslig og åndelige velvære man kunne oppleve som fotgjenger , i rett linje, fra Årstad til Torvet er borte. Hvem sa at alt var så meget bedre før? Og jeg tør minne om at det på denne tid også var en vei som hette Koldalsveien. Dette før den ble omdøpt til HeGGdalsveien med 2 Ger.



La meg også illustrere et innsendt bilde fra porten til en restaurert og nydelig istandsatt herlighet beliggende i en snart ferdigrestaurert Strandgate. Nemlig den så besungede og begeistringsutløsende Feylingsbue. Dette er et gledesprosjekt fra annen til ende. Nu venter redaksjonen spent på Viperodden fyrs fremtidsskjebne. La meg i all beskjedenhet anmode om at Knallgassfører E. A Endresen har enorme resultater å vise til angående det å ilandføre vanskelige prosjekter.

For å sitere sistnevnte til slutt " Koss vil me ha det i framtie?"

Verdens nest herligste vei..

av Walther Weshovda Borje

Jeg må bare få lov til å tiltre ditt innlegg tidligere om Rundevollsveien og dets herligheter.

Her har mange, mange storheter ruslet fra vaklende barns ben av til ustø eldre gange. Mange hviler også på gravlunden ved siden av denne så deilige vei.

På en allehelgens dag er det grunn til å minnes og ære de som har gått her da jorden var yngre enn idag...

Respekt, glede og forventning..

Forventning i luften..

av Adolf Vind Bircheland

Idag våknet jeg opp, og det var ikke fuglesang utenfor soveromsvinduet. Det var ikke summing fra insekter i hagen, og det var ikke varmt og lyst fra den deilige morgensol. Det var November. I November er slike aktiviteter enten et stykke tid bak, eller så ligger de et meget godt stykke tid foran. November er liksom ingenting pleier folk å tenke og si. Feil.

November er en deilig måned der vi kan ta noen kollektive hvileskjær i en ellers travel kunstnerhverdag. Ingen forventer at du skal gjøre noe i November. Hagearbeid er uaktuelt, malearbeid likeså. Det er bare en ting som forventes av deg i November. Det er at du har evnen til å hvile og vente. Vente på jularevyen, eller julabyen eller rett og slett vente på at Nissen kommer som kjerringa på julekvelden.

For en deilig tid. Dette er den tiden på året du bare er, kjenn på nettopp den følelsen. Den er god. Man kan spille spill på egenhånd eller sammen med andre. Sitte i lyset fra stearinlys som kaster skygger over den hvite bordduk, og der skyggen av Tondyldvinglasset merkes såvidt. Det er tid for den gode og dype samtale...

Dagens illustrasjon er artig. Stirr på de fire prikkene midt i bildet i to minutter. Se deretter opp på stueveggen din. Hva ser du?

Selv om det er mørkt ute, så... Ja det ligger forventning i luften. Det er jeg sikker på.