av Adolf Vind Bircheland
Jeg giver meg nu ende over!! Dette var som en fisketur i Fotlandsfossen. Ulovlig, bråkete, fuktig og gøy. Efter at redaksjonsmødet i vår trykksag blev satt er vi udsatt for massivt virusangreb. Trodde vi. Både redaksjon og PCer blev vaksinert for den så utbasunerte sykdom som benevnes som svineinfluensa. Personlig vil jeg nok mer kalde den for Mexicosygen, all den tid den har sitt utspring i denne bananliknende republikk.
Det er slettes ikke alltid terrenget passer med kartet. Hva er da feil? Og hvem kan stilles til ansvar? Det bliver som i politikken. Uriktige slutninger tas og ting bliver helt ufriskt og ingen kan stilles til ansvar!
Hva sikter jeg så til? Jo. På redaktionens PCer kjøres virusprogrammer både innvortes og utvortes. Hva oppdager vi så? Ikke en orm, ikke et virus, ikke pc-snue, men istedet dukker avbildede figur opp med høygaffel og innrømmer infiltrasjon under vårt eiegode tastatur.
Han danser rundt på stuebordet og hyler at han forlanger Rigabalsam!!! jeg har aldri hørt på maken. Jeg roer ned PC-jækelen med uoffisielt pludder og vas og tilbyr efterhvert oppreisning i form af et glass utsøkt Tondyldvin af bedste årgang. 1991 årgangen sies å være af en slig karakter at det vil passere omtrent 230 fuldmåner før noe liknende igjen vil kunne produseres i slik elskelig qualitet.
Så skjer det utrolige, nærmest en himmelsk forvandling blir å skue. Høygaffelen kastes vegg i mellom. Rommet fylles av søt musikk. PC jækelen forvandles, og smiler vennlig og mildt. Den lover at den aldri igjen skal oppsøke denne redaktion. Derefter forsvinner den ut af huset og nedover Gamleveien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar