av Adolf Vind Bircheland
Det nærmer seg, ja det nærmer seg virkelig . Og jeg gleder meg noe veldig. Årets første skikkelige snefall er som en forvandling av alt, og like vakkert hvert eneste år. En novembermorgen for en tid siden våknet jeg tidlig om morgenen. Allerede før jeg åpnet øynene visste jeg at noe hadde skjedd. Lydene, lyset og kroppen var påvirket av noe nytt. Årets første snefall. Det var så vakkert å titte ut av soveromsvinduet den morgenen. I Øst varslet den gryende sol at dagen ville bli fin.
Trærne, gresset, blomstene og alt det andre hadde liksom tatt på seg et rent hvitt laken. Lakenet var pakket sirlig inn slik at hver eneste gren og kvist ble veldig synlig. Kanskje denne tiden av året med det første snefall var eneste gang enkelte av de tørre kvistene ble sett? Ellers var det vel ingen som fattet interesse for en tørr kvist som var barkløs, og fremstod som klar for komposthaugen? Men i denne morgen, akkurat i denne morgen bare noen timer før solen fikk ordentlig tak var de tørre grenene vakre.
Å som jeg gleder meg til å få gjenoppfriske følelsen av den første snøen. Det kan skje plutselig, og uten at Siri, Eli Kari eller Kristen får sanset seg til å varsle begivenheten. Snøen legger seg først på toppene inne i landet. Det lover at det nærmer seg..
Ha en fortryllende dag og weekend du som brukte noen minutter av din dyrebare tid til å dele disse ord med meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar