av Adolf Vind Bircheland
Det er en universell lov som aldri fravikes. At jo eldre man blir, jo mer tid behøver man på å planlegge og organisere sin dag. Like universelt ufravikelig er det at man benytter mer tid på å veie det som var før opp imot det som er dagsaktuelt. Ting var så meget bedre før er vel et kjent uttrykk. Kanskje stemmer dette? Det er vel egentlig en meget individuell affære? Ofte gir utsagnet om at alt var bedre før en hjemmel til å klage og syte, jeg tør minne om at djevelens mesterverk er gamle sutrende mennesker som hevder at alt var bedre før. NEI!!! Her må nye koster feie...
La meg illustrere ovenforstående med to innsendte eksempler på det som virkelig irriterer og gleder. På bildet vises en av byplanleggerens enorme tabber. Å kutte av selve livsaksen i et sentrumsområde som her ble gjort, i sin tid, burde vært straffbart. Tenk å kutte tvers av den rette forbindelse som engang var fra Kirken og kaien til Årstaddalen og Rundevollsveien. En akebakke for generasjoner fjernet nærmest over natten. Den kroppslig og åndelige velvære man kunne oppleve som fotgjenger , i rett linje, fra Årstad til Torvet er borte. Hvem sa at alt var så meget bedre før? Og jeg tør minne om at det på denne tid også var en vei som hette Koldalsveien. Dette før den ble omdøpt til HeGGdalsveien med 2 Ger.
La meg også illustrere et innsendt bilde fra porten til en restaurert og nydelig istandsatt herlighet beliggende i en snart ferdigrestaurert Strandgate. Nemlig den så besungede og begeistringsutløsende Feylingsbue. Dette er et gledesprosjekt fra annen til ende. Nu venter redaksjonen spent på Viperodden fyrs fremtidsskjebne. La meg i all beskjedenhet anmode om at Knallgassfører E. A Endresen har enorme resultater å vise til angående det å ilandføre vanskelige prosjekter.
For å sitere sistnevnte til slutt " Koss vil me ha det i framtie?"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar