En liten tanke falt ned et sted..

av Adolf Vind Bircheland

Hvor er vel det hele deilig. Det er nu bare en ting jeg til stadighet må minne meg selv om. Vær nu ikke for streng med deg selv, tenker jeg. Ofte faller jeg i den leie tanke at være en hård sensor mot mig selv. Jeg retter et kritisk blikk på egne besyv og udgjorte affærer, og bedømmer hårdt. Jeg skulle vel egentlig tro at så er det vel ikke ment fra Ham som alle ting vet?

Jeg har skrevet det ned, oppskriften på suksess. Man skal tale vel om andre og sig selv. Man bør tillate seg en solid og romslig tabbekvote. Det trengs. Hvis man ikke vil gjøre feil, gjør man intet. Altså velger man livet, og leve dette aktivt vil man gjøre feil. Det er ikke galt å gjøre feil. Lær av feilene.

Jeg er glad for at jeg fra Ham som allting vet er utstyrt med en solid tabbekvote. Det er nok du som leser disse ord også.

Åhh så herlig et liv!! Tenk å få reise gjennom livet på 1 klasse med en solid tabbekvote. Så gøy!! Lev, og la leve..

Dagens lille tanke..

av Adolf Vind Bircheland

Jeg satt og nøt utsikten fra kjøkkenvinduet, solen var iferd med å smelte nattens rim, og fuglene viste sin takknemlighet for den ekstra fuglemat der var blitt dem tildel. Livet smiler, tenkte jeg der og da.

Det er vel slik at den utsikt man har fra livets li til enhver tid endrer seg eftersom man kommer høyere. Det som var viktig før, er ikke viktig lenger. Slik oppleves det ofte. Selv om enkelte ting vil beholde sin viktighet til evig tid, uansett hvor man betrakter det fra. Det påminner oss mennesker at alt er i utvikling, alt er i forandring. Slik har det alltid vært. Ofte hører man folk si at "ting var bedre før", eller "det er ikke sånn som før"! Hvor en fortreffelig treffsikkerhet disse menneskene har. Et slikt utsagn kan aldri bli feil. Det strider rett og slett imot livets gang, og natur.

Den artigste narr jeg har kjent er den som sa at "det var ikke sånn som dette før, det var myye bedre". Faktisk var dette et menneske som til slutt endte sin tankegang med at før, før i tiden, og helst litt før det igjen. Da var det bra. Takk for det gode humør og den dårlige hukommelse.

Jeg tror at det gir bedre liv, og bedre helse av å ta med seg minst mulig fra dagen igår. Lev fremover, møt fremtiden og lev gode dager.

Mer nærvær, mer glede..

av Adolf Vind Bircheland

Jeg lever med elementene, det burde flere prøve. Jeg leker i snøen, og lar nydelig høstløv drysse over meg. Jeg er bevisst og klar over at alt har en begynnelse, og alt har en slutt. Denne absolutte erkjennelsen gjør at livet blir mer intenst i alle sine former. Man vet at det en gang tar slutt, dette gjør meg ikke på noen måte trist. Fødselen bærer med seg kun en garanti, nemlig død. Fyll tiden imellom med alt du kan tenke deg. Gi plass til gleden, tilgivelsen og overbærenheten.

I disse dager der en hel nasjon måler og veier naboens gull og grønne skoger, der misunnelsen puster liv i gamle glør er det viktigere enn noen gang å se lenger, dypere og grunnleggende. Jeg undres over at Tv-innslag fra fremmede verdener under andre himmelstrøk som viser folk som ikke eier stor mer en et skinnende smil, og to lykkelige øyne ser meget gladere ut enn de fleste nordmenn!!!

Vi reiser gjennom livet på 1 klasse. Ihvertfall rent matrielt sett. Takk og pris for det gode liv vi får leve her til lands. Prøv å leke mer betingelsesløst, dans under stjernene en høstkveld til livets musikk. Lytt til vinden, føl på snø eller regn. Kjenn varme og kulde. Lev lykkelig i alle dine dager.

Med ønske om alt godt til deg som leser disse ord!!

Adolf V.B personlig.

Dagens lille oppskrift

av Adolf Vind Bircheland

Livet er helt unikt. Tenk å få leke på en Jærstrand når vinden napper i kropp og natur. Regnet pisker og slår i ansiktet, og bevisstgjør deg hvert millisekund om at du lever, du føler, du tenker og har det helt herlig.

Jeg løper på sanden som et barn. Vifter med hendene høyt over hodet, føler jeg svever med fuglene som blir behandlet som små dunnøster av elementene. Bølgene slår frådende mot land, og prøver å nå meg. Dra meg ut i havet og la meg bli ett med alt. Her, akkurat her på Borestranden føler jeg at jeg er mer levende enn på lenge. Høststorm, du herlige høststorm.

En smule galskap, et fang med smil og vennlighet, noen dråper utforskertrang hjelper mer enn tusen og en natt. La høststormene komme, jeg er parat til å nyte hvert sekund, hvert minutt og hver eneste time av det. Lev og LEK.

fra en fugl som fløy forbi..

av Adolf Vind Bircheland

Nyt livet i dette nu,
lev, og gled minst ett menneste til.
spre smil og glæde,
livet er jo så kort.

ingen vet hvor lenge,
du er gjest i din jordiske kropp.
nyt livet, i dette nu,
kjenn at du lever. Glæder og sorger.

Intet er lovet, men du kan stole på nuet,
ta det, grip det,
spre latter og glede.
Du er et vandrende lys gjennom livet.

Sånn kan det gjøres..

av Adolf Vind Bircheland

Noen ganger får jeg slik en uhemmet og vill lengsel efter å oppleve noget nytt og spennende. Forleden valgte jeg meg ut 10 reiseruter som alle har det til felles at de kan unnagjøres enkeltvis på en søndag. Trekningen skjer ved at hver enkelt rute beskrives på en lapp, og lappene legges i min deilige søndagshatt. Trekning ved morgenkaffe samme dag for å liksom få overraskelsen på kjøpet.

Selvsagt er det innlagt stopp på gode spisesteder. Livet er for kort til å slumse med matpakker. En middag på Fleischer Hotell på Voss er velfortjent for de fleste, og kan anbefales på det varmeste.

Hvor går turen neste gang?

Høstmåned..

av Adolf Vind Bircheland.

Kjære alle sammen, nu skal vi la oss glæde og begeistre over livet og høsten der er på vej. Å hvor det er vidunderlig at nyde sin morgenkaffe i solveggen ved køkkenvinduet når den blege høstsol sender sine varme stråler mot alt som befinder seg på den duggfriske jord.

Enhver årstid som man befinder seg i, er alltid den vakreste. Nu er høstens farvespill lige om hjørnet, og jeg kender en barnlig fornemmelse og lyst over alt der blir at beskue om kun få uger.

Ta vare på øyeblikkerne, livet er jo dog sånn en fluktig ting. Nu skal man måske plante nogle krokus og påskeliljer. For det er jo slig om høsten, at det hele bebuder en ny Vår.

De ømeste stjernedryss fra Adolf Vind Bircheland personlig.

Om å plante et tre..

Adolf Vind Bircheland

Jeg har plantet et tre. Hvor er jeg heldig som kan gjøre nettopp det. Treet ble plantet efter alle de gode kunsters regel og efter velmenende råd fra en gartner. Nu står det der og strekker seg mot lyset og himmelen. Hvis uhell ikke inntreffer og treet får vokse seg stort vil det være på sitt vakreste når kommende slekter nyter skyggen treet kaster på solfyllt plen.

Måske engang om mange år står et lite barn og ser på treets krone, strekker sine armer små mot en av de gode frukter som henger litt for høyt til å nås. Måske nettopp da blir den som plantet treet tenkt på i takknemlighet. For det var jeg som plantet det tre som bar verdens beste frukter, og som en gang i fremtiden vil befinde seg i en for meg nu fremmed persons barndommens dal.

Akkurat nu forsøger mitt lille nyplantede tre å vifte litt med grenene, forsøke seg mot vestavinden. Rette sine grønne blader mot det livgivende sollys. Jeg håper kjære tre at du finner ditt nye sted behagelig og godt. Jeg gleder meg til å følge deg i årene som kommer, og jeg hvisket til det at her skulle det få det godt. Jeg følte at treet forstod hva jeg sa. Og i vinden hvisket det takk.

Gå ud å plant et tre, intet føles så godt her og nu som akkurat det.

Verdens beste mobiltelefon

av Adolf Vind Bircheland

Jeg har skaffet meg verdens beste mobiltelefon. Telefonen er noget uhamslig at have på lommen, og det er nettopp det som gjør den til verdens beste. Jeg kan nås når jeg oppholder meg ved telefonen, ute i det fri. Ellers vil jeg bevege meg fritt, og nyte det eksklusive i det å være utilgjengelig. Jeg har et sterkt behov for å ikke være tilgjengelig til enhver tid. Hvorfor må det være slik at alle skal ha rett til å komme i kontkt med meg efter eget forgodtbefinnende?

Dette er et ledd i prosessen "ta tiden tilbake". Efter år med massiv reklame om viktigheten av å være tilgjengelig over alt hele tiden, er nu tiden kommet for å slå tilbake. At det finnes leverandører av forstyrrende produkter som når deg langt til havs, og sågar innerst i Trollskogen er sikkert som "Ice" om vinteren. Jeg vil ikke ha "is" overalt alltid, takk.

Det eneste man oppnår ved alltid å være tigjengelig er stress. Følelsen å være uunværlig er også et febertegn på denne påtvungne moderne vei.

Få deg ny "mobiltelefon" du også! En som er ute, og som er for tung til å bæres...

Vil du være med på notene?

av Adolf Vind Bircheland

Sjubbiduu ai æm tobeikers!! Ann itt is gudd, verri gudd. Fra utlandets dampende varme til hjemlige trakter. Åååå så fantastisk. Jeg følte hele kroppen var erigert da jeg atter så mitt vakre Beiarlund igjen. Flere måneder foruten denne livsnødvendighet er simpelten uutholdelig.

Nu gleder jeg meg over hver dag som kommer. Tenk så deilig at det blir mørkere for hver eneste dag som går!! Vidunderlig. Ingen forventninger om at man må gjøre ditt, og må gjøre datt utomhus. Man kan uten dårlig samvittighet hengi seg til litteratur, skriving, nettvenner og Tondyldvin. Jeg har bestilt ett tonn stearinlys, som skal lyse opp i vinterhalvåret som vi nu er iferd med å nærme oss med sjumilsstøvler.

Jeg bobler over av kreativitet, det er like sikkert som julennissen på kjerringa. Eller noe i den duren. La oss herved erklære høsten for åpnet. Dette gjør vi sammen, for kl 2400 i aften "BLINKER VI MED LYSAN" sammen. For en bedre verden, og for en herlig vinter...