av Adolf Vind Bircheland
Jeg vil virkelig anbefale en tur på kirkegården for å "hilse" på gamle kjente.
Det er en meget underlig, men så universell vakker opplevelse. Å vandre på små grusstier og lese på de mange stener navn som er så kjente at det gir umiddelbar adgang til riket "Minnenes verden", Det er rett og slett en ubeskrivelig opplevelse.
Selv opplever jeg stadig å bli påminnet om folk som jeg såvidt hadde glemt. Det er dog et merkelig faktum at jo eldre man blir jo flere kjente "treffer" man nettopp på Årstad. Og til de som tror det er trist og sørgelig, og en smule depressivt å vandre slik på en kirkegård vil jeg bare si, dere tar feil.
På Årstad er det mange, mange gode historier som blir kilt av trærne som vokter på hemmelighetene..
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Adolf Vind Birchelands verden..
Bloggarkiv
-
▼
2009
(123)
-
▼
oktober
(17)
- Alle trenger et slaaagord. (Uttales på Hauadialekt)
- Ny serie: pensjonerte ord og uttrykk....
- Om solskinnet
- Ut å treffe kjente..
- I serien ."Gater som ikke bebos av Kari Bræmnes"
- Dettan visste du inkje...
- Løyen debatt fra 80-tallet.
- Oluf Løwolds gate
- Oppsummering av helg, og litt grutnytt!!!
- Humorforskeren Alvin Ohlav Whippenberg
- En søndagstanke fra Beiarlunden..
- En stor komedie..
- Tiden er inde for..
- Exclusiv chokolade..
- frisør Hytland
- "værsågod" og "hei"...
- Du er unik og spesiell!
-
▼
oktober
(17)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar