B L I N K M E D L Y S A N !!!!!

av Adolf Vind Bircheland



"Blink med lysan" er det siste innen den hippe moteverden har jeg hørt. På enkelte dansehus spilles høy musikk samtidig som man foretar "blink med lysan" leken.

Jeg har videreududviklet denne form for lek, og innført begrepet "blink med lysan" på facebook. Dette synes jeg er tøft, og når jeg ber folk om å blinke med lysan så betyr det selvfølgelig akkurat det.


Det finnes forskning på at et mindre kjent område av hjernen reagerer stimulerende ved blinking med lysan. Det å blinke med lysan er spesielt sunt, særlig på kveldstid. Tenk deg en liten by der alle følte at de var kjente eller i slekt med hverandre, og viste dette for allverden nettopp med det geniale trekk å "blinke med lysan".

Lysane blinke spesielt fint i Hynsadalen i kveld. Kan se det heilt ifra Fantaræge! Det er bare en ting å si "B L I N K M E D L Y S A N"

Snart må vi vaske gølv og børi ved..

av Adolf Vind Bircheland

Jakten på årets juletre er i full gang meldes det fra julebyhold. Det er sirklet inn noen aktuelle kandidater.

Det jobbes på spreng med planene om å erstatte musikkpaviljongen på Torvet med ei spesialdesignet pølsebod. Denne vil få den ekslusive rett til å selge "Egersundssnabben".

Opplysninger fra en kontakt i de kommunale korridorer bekrefter at alle tillatelser er iorden. Videre har prøvesmakere fra "pølsemiljøet" på Hønefoss (Leiv Vidars) vært på Tengsareid i all hemmelighet. Det snakkes om et produkt som vil bli kjent langt utover prestegjeldets grenser.

Forøvrig rapporterer Johan Aakre at produksjonen rundt om i de aktuelle hjem går for fullt. Nisser i filt klippes og limes sammen. Gløgg prøvesmakes, strikkelodder strikkes og engler daler ned i skjul. Fra mandssangerhold er nye spilopper under oppseiling.

Nu glæder vi oss til løvfall, og at regnet slår over på julesne. Å for et herlig efterår det skal bli.

Jeg er rik som har en hengekøye..

av Adolf Vind Bircheland

Jeg er så overmåte fristet til å lette litt på det personlige slør. Her er min faste plass sommerstid, i hengekøyen. Åhh så mange vidunderlige stunder jeg har hatt nettopp her.

Den som er frisk og har en hengekøye er et heldig menneske. For en vakker tilværelse det er å se svalene flyve høyt, se måkene som glir over himmelen i ulike svinger og formasjoner. For et kunstverk som presenteres i skyene. Jeg har sett mange artige figurer og fantaserer livlig over andre ting som skyene er nøkkelen til. La meg også innrømme at jeg er eier av en Ipod fyllt med vakker musikk.

Når kvelden kommer finnes intet skjønnere enn å tenne stearinlys rundt i hagen og se på stjernene som dukker opp over horisonten og glitrer så fjernt og mystisk ned til meg i hengekøyen.

Ja, la meg lige si det slig at det har vært aftener der har været så vakre at jeg ikke ville afbryde det hele, men krøpet under teppet og latt tingene skje. Jeg sover meget godt under åpen himmel.

Tondylvinen passer perfekt til nettopp slike anledninger, og i løpet av sommeren går det nok med noen ekstra flasker. Ja, sannelig er jeg et rikt menneske som kan unne meg denne luksus. Det farligste som kan skje er at jeg blir stukket av en mygg eller to. Sånn som verden fremstår forøvrig idag synes jeg at den risikoen er at leve med!

Har du ikke, så kjøp straks en hengekøye, plasser den med flid og gjør det koselig rundt den. Du vil garantert få et rikere liv!!

Etikettkonkurranse utlyses!

av Adolf Vind Bircheland

Det er innkommet en rekke henvendelser der det utvises en voldsom kjøpelyst til den gudebenådede og særdeles oppkvikkende Tondyldvinen.
Det er umåtelig prisverdig og nærmest rørende å oppleve den enorme kjærlighet det utvises til dette omholdte produkt.

Det er imidlertid flere uavklarte spørsmål som må gjennomgås før sluttproduktet kan selges på det åpne markedet. Det er en liflig tanke at etiketten særpreges på en måte som oppfordrer til allsang. Det har i den siste tid på meget oppegående nettsteder foregått en debatt om allsang som fenomen. Noen liker allsangens fellesskapsskapende kraft. Andre vil igjen distansere seg til fenomenet allsang da de trolig anser seg så betydningsfulle at de ikke kan opptre sammen med andre. Muligens er det også en iboende beskjedenhet og flauhet på egne vegne som også griper om seg i antipatien mot å synge med andre? Jeg må vel si at Tondyldvinetiketten bør fremme lysten til allsang da dette behager meg i særdeleshed.

Etiketten som er avbildet inneholder tallet 7. dette er kanskje det viktigste seilingsmerket i utarbeidelsen av etiketten. Tondyldvin kan og bør nytes i moderate mengder inntil 7 dager i
uken. Farvevalget bør overlates fritt til utfoldelse hos den enkelte kunstner.

Ved siste prosentmåling viste måleutstyret at alkoholnivået i Tondyldvinen er 14,7 prosent. Dette beviser Tondyldvinens særdeles fortreffelighet. Som min gode venn Owe Salvesen skriver på sin facebookside driver også han med vinproduksjon. Det er tydelig at det er et betydelig gråmarked paralellt på forretningsdriften i Lerviksgården. Salvesen har døpt sitt produkt til "Kjeld Buggesvin", uvisst hvilke motiver det der underbygges med. Kan muligens ha direkte knytninger til den kjente Bugge slekten fra Larviksområdet? Jeg antar den eminente Owe Salvesen parerer min undring på strak arm ved lesning.

Dog utlyses herved en etikettkonkurranse til å smykke Tondyldvinflasken 2009. Vinneren vil få 10 flasker Tondyldvin, en gratis overnatting i telt i Beiarlunden. Guidet tur gjennom Tondyldveien. Videre vil vinneren få en gratis kaffegrutspåingsseanse samt en gratis drømmetydning. Her er fristelsene mange, og forslag bes sent på mail til Adolf Vind Bircheland at gmail.com innen 13 oktober 2009.

Blåskjell kan være skummelt!!

av Adolf Vind Bircheland

Så fargerikt og maritimt dette bildet enn ser ut er det grunn til å slå alarm.

Her er den sikre vei til en fandens tilværelse avbildet i all sin lugubre prakt.

Jeg skulle her forleden vise at jeg satte pris på at Per Pollestad (Podlesten) var returnert til gamlelandet. Jeg hadde "kjøpt" inn godt drikke og sanket blåskjell i Mong. Fersk loff fra Kalles exclusive Bagheri ble erhvervet. Jeg hadde beredt grunnen til en ordentlig "høydare" av en velkomst hjem, hvitvinsdampede blåskjell i Champagnesorbe og tilbehør!!

Kvelden gikk så til de grader fra høydepunkt til høydepunkt. Vi lo og hadde det aldeles fortreffelig...., helt til kl 2247. Da brøt, om jeg så må si helvede løs. Ord er altfor fattige til å beskrive det som videre forløp.

Jeg fikk sendt Podlesten ut i badekaret der han lå i en svært ufotogen stilling. Podlestens tarmer pratet så høylytt at det hørtes ut som japansk fjernsynsteater.

Hold an!! Hold an!!! Jeg skal ikke på noen måte dypdykke mer i denne så forferdelige kveld. Podlesten ble sendt til Jæren med ledsager fra Røde Kors, eller som Podlesten så ynkelig hvisket:" Du må ringja te Raue kråssen før æg doyr" .

La dette eksempel fungere som en påminnelse om at det er mye skummelt i havet. Pass eder for sesongens såkalte delikatesser. Svineinfluensaen blir som et lite nys i forhold til dette her.

Reisetelefon fra Per Pollestad (Podlesten)..

av Adolf Vind Bircheland

Jeg fikk overført en meget alterert og hissig Per Pollestad (Podlesten) på en dårlig noteringsoverføring fra Kroatia. Per Pollestads leide bobil hadde tatt fyr, en eksplosjonsartet brann som startet ved kjøkkenbenken. Bobilen var overtent i løpet av sekunder. Ifølge Podlesten var det med et "nauasgræg" han kom fra det med livet i behold.

Podlesten vil med dette ta et endelig oppgjør med campingturisme. Podlesten fortalte at han hadde levd et utsvevende og intenst campingliv. Dette hadde endt i nærmest forferdelse. Podlesten hadde sammen med noen Kroatiske fruentimmere bedrevet et utagerende festliv på alminnelige ukedager på campingplassen i Hrvatska, som Politiet på stedet omtalte landet som.

Ifølge Podlesten mener han at sabotasje var årsaken til brannen. Like i nærheten hadde et følge bestående av en 8 - 10 campingvogner med romanifolk tatt tilhold. De danset til langt på natt og spilte sin sigøynermusikk for åpen scene, og da Podlesten i bedugget tilstand ble vekket fra dyp søvn, og bestemte seg for å ta et oppgjør med dette så reiseglade folk , da skjedde det ulykksalige.

Podlesten ble arrestert i et masseslagsmål der tre jærbuer og tretten sigøynere var involvert. Podlesten kausjonerte for samtlige jærbuer, og trodde at saken var avgjort.

Podlesten sa han skulle ta igjen på de "hellsikkøns sigoynarane"!! Deretter hørte jeg noen som pratet på kaudervelsk og så blev samtalen brutt. Jeg er nu meget bekymret for min gode venn Podlesten. Han er nemlig ikke alltid like lett å kontrollere i alkoholpåvirket tilstand.

Ny Pølsebod til åpning av Julabyen

av Adolf Vind Bircheland

Jeg kan nu lansere en nyhed som til nu har vært ukjent for alle foruten en engere kreds. I en av distriktets skjenkesteder blev det i helgen i all hemmelighet signert en avtale av aller største betydning!

Egersund by skal få en helt ny pølsebod som skal åpnes til julebyen 2009 i desember. Det er kommet meg til kunnskap om at søknadspapirer er sendt og behandlet i kommunen i all hemmelighet. Det skal jo trods alt være en overraskelse. Jeg avslører nyheden til blogens lesere slig at den nødvendige ekslusivitet fremholdes. Pølseboden skal plasseres der musikkpaviljongen idag står. Denne skal rives.

Et nytt produkt har i lengre tid blitt finpusset ved Norturas anlegg på Tengsareid, nemlig "Egersundssnabben" eller "okka pølsa". I forbindelse med lanseringen av pølsa er nevnt slagord som "okka pølsa e dokka pølsa".

Videre har det sivet ut opplysninger om at lokale kjendiser vil være blant de som vil betjene pølseboden under julebyenarrangementet. Trolig vil komponist og morromann Øystein Ellingsen være et av trekkplastrene i pølsekiosken! Den mer tilbaketrukne skikkelsen Gunnar Hytland er også nevnt som en av favorittene til dette så omholdte verv.

(Bilde av skøyeren Øystein Ellingsen). Med et så friskt utgangspunkt kan vi alle glede oss til årets utgave av Julebyen. Har forsøkt å få verifisert opplysningene hos generalene Aakre og Seglem uten å nå helt til mål.. fortsettelse følger.

Kaffe gjort på åpen flamme er poesi!

av Adolf Vind Bircheland

Jeg satte meg i bilen og bilte inn til Helleren (Hedlaren). Der tok jeg apostlenes hester i bruk og la i vei inn mot vakre Beiarlunden.

De grønne gresstrå langs stien var duggfriske og det trillet vanndråper fra dem, som dryppet ned på bakken. Dråpene gikk i tusen knas da de traff marken, og jeg kunne formelig høre de mange plipp og plopp som smalt rundt meg.

Himmelen i øst røpte at denne dagen ville bli fin, selvom den livgivende orange kule ennå lå skjult bak vakre skydotter. Skyene kjempet en håpløs kamp, og plutselig var landskapet badet i sol og glede.

Etter å ha ligget på ryggen på min faste plass i Beiarlunden, og kjent på vinden i ansiktet, sett fuglene i det fjerne og hørt på sauene som kommuniserte med hverandre på sin måte var tiden inne for bålkaffe.

Ingen kaffe smaker bedre enn den som er kokt av fjellvann på åpen flamme. Og for å krone verket avsløres at den kaffegruten som ligger igjen på skålen er så god å spå i at det nærmest er som en fasit å betrakte. Vel, joda, selvfølgelig brukes Ali kaffe på tur. Ali kaffe kurerer jo som kjent gruff og er i så måte uvurderlig i tursekken.

Det er spesielt helbredende å smøre legemet inn med kald kaffegrut, la det være på i nøyaktig 30 minutter for deretter å bade i adams drakt i et hvilket som helst fjellvann. Uverifiserte opplysninger sier at radiomann Rune Nilson utfører sådant rituale i et hemmelig vatn i Helleland hver sommer!!!

Interessant tema til tanke og debatt

av Adolf Vind Bircheland

"Livets sirkel" er omsnakket og besunget i uminnelige tider. Det nærmeste mennesket noen gang er kommet et svar er i måling av elektriske frekvenser.

Den første frekvens som avansert måleutstyr har registrert hos et nyfødt barn er på Deltanivå. Den siste frekvens som er målt før et menneske har passert sløret og gått over til andre siden er nettopp Deltanivået. Alfanivået er våken tilstand.

Dette er en meget interessant lærdom, som de som har interesse for slikt, vil finne kunnskap som vil bli umistelig.

Det er dog viktig å opprettholde balansen mellom de to dimensjoner. Jeg finner glede i det faktum at Vår herre aldri stenger en dør, uten å åpne en ny. Somme tider kan døråpningen være vanskelig å få øye på, men den er der. Alltid.

Dersom du som leser har tanker om dette temaet ville det vært hyggelig med din kommentar og undring over livet. Selv om livet ikke bare er en dans på roser, det skal jo være latter og moro også!!

Fra turen "rundt Nesvåg"..

av Adolf Vind Bircheland

Nu er vi kommet til årets 213ende dag. Det vil si at vi kan nyde tiden og dagene som kommer i måneden August. Alt blir forsterket når kveldene er blitt mørkere og solen er på vei imot vintermodus.

Intet er som en "indian summer" dag med lav og hetende sol. Vi liksom tyner det siste ut av sommeren.

Få ting kan måle seg med en tur "rundt Nesvåg" som vi egersundere elsker å kalle denne så omholdte tur. Ved Lichtenbergs garasje står den avbildede bil til minne om de som engang hadde sitt kunstnervirke her. Det er ikke til å misforstå at inspirasjon er å finne i hver tue på dette så vakre sted.

Åhh så mange gode minner som strømmer gjennom kroppen, og velsigner oss som er visuelle i all vårt virke. Turen rundt Nesvåg bør absolutt inkludere en tur gjennom "gado" på det berømte og enestående sted som kan smykke seg med "Cittaslow"-stempel. Janteloven er også forsøkt begravd på dette sted, men til tross for kjærlighetsuker har det vist seg vanskelig å holde janteloven i kristnet jord!

Så la meg si det enkelt og så til de grader velment for hver enkelt som leser disse ord...-"den som vil forbedre verden, kan med hell, starte i dens sentrum, og begynne med seg selv"