av Adolf Vind Bircheland
Jeg satte meg i bilen og bilte inn til Helleren (Hedlaren). Der tok jeg apostlenes hester i bruk og la i vei inn mot vakre Beiarlunden.
De grønne gresstrå langs stien var duggfriske og det trillet vanndråper fra dem, som dryppet ned på bakken. Dråpene gikk i tusen knas da de traff marken, og jeg kunne formelig høre de mange plipp og plopp som smalt rundt meg.
Himmelen i øst røpte at denne dagen ville bli fin, selvom den livgivende orange kule ennå lå skjult bak vakre skydotter. Skyene kjempet en håpløs kamp, og plutselig var landskapet badet i sol og glede.
Etter å ha ligget på ryggen på min faste plass i Beiarlunden, og kjent på vinden i ansiktet, sett fuglene i det fjerne og hørt på sauene som kommuniserte med hverandre på sin måte var tiden inne for bålkaffe.
Ingen kaffe smaker bedre enn den som er kokt av fjellvann på åpen flamme. Og for å krone verket avsløres at den kaffegruten som ligger igjen på skålen er så god å spå i at det nærmest er som en fasit å betrakte. Vel, joda, selvfølgelig brukes Ali kaffe på tur. Ali kaffe kurerer jo som kjent gruff og er i så måte uvurderlig i tursekken.
Det er spesielt helbredende å smøre legemet inn med kald kaffegrut, la det være på i nøyaktig 30 minutter for deretter å bade i adams drakt i et hvilket som helst fjellvann. Uverifiserte opplysninger sier at radiomann Rune Nilson utfører sådant rituale i et hemmelig vatn i Helleland hver sommer!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar