av Adolf Vind Bircheland
Nytt vann i bekken, nye koster feier ikke alltid best. De er jo tross alt bare nye, og de har ikke erfaring slik gamle koster har. I hverdagen gjør man de største fremskritt når man hever blikket og ser utover mot sine grenser. Jeg finner det fornyende å deilig å utbasunere min grenseløse kjærlighet for vårt fylkes hovedstad, Stavanger. En sommereftermiddag på Hansenhjørnet er ubetalelig. Man er internasjonal i hvert åndedrag. Her kommer folk for å se, og de blir sett. Stavanger er jo så meget mer, så uendelig meget mer.
Det virker jo så selvfølgelig når man omgir seg med Stavangernaturen til daglig. Men tenk det er bare minutter i evighetens perspektiv siden Harald Hårfagre samlet seg i Hafrsfjord med sine menn og utførte historiske handlinger. Mye har skjedd siden den gang. Flammen på Shellraffineriet ble tent, brant i mange år, og er nå slukket for godt. Mang en aften har jeg sittet ved mitt kjøkkenbord og tittet på skjæret fra flammen over Hafrsfjord og drømt om de vakre heier i mitt kjære Vind Birchelandske indre.
En kveldstur i Sørmarken, en eftermiddag på Tungenes fyr. Store Stokkavatn var en løpetur i ungdommens år, og en sykkeltur i Rosenli var en vårtur så deilig. Historiens sus inne og ute og i vinden og alle steder.
Dagens konkurranse kan bli: Kjenner du Grensesteingaten i gamle Hetland kommune? Hvor ligger "Drollehålå"?
Det stig av hav et Rogaland.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar