av Adolf Vind Bircheland
Jeg blir så glad når jeg ser hva som opptar folk flest i vårt lokalsamfunn, og forsåvidt hva som engasjerer nasjonalt. Jeg er overbevist om at ingen mennesker noen gang på planeten Tellus har levd så godt som akkurat oss her i vår andedam, ihvertfall dersom din andedam er i Norge. Hvorfor?
Ingen trenger å kjempe for maten, vårt sikkerhetsnett er så trygt at folk vandrer fra ubemidlede deler av verden for å innta vår velferd. Vi fremstår for verden som en nasjon med vandrende lottomillionærer. Mange viser takknemlighet for dette ved å ta det som en selvfølge. Mye vann har passert gjennom fotosyntesen siden de gamle skolehusenes tid. Jeg nevner skolehuset på Vind Bircheland, i Stapnæs, på Eia, på Myssa og slik kunne jeg fortsatt i det uendelige. På denne tid var den virkelighet vi omgir oss med idag en utopi, tenk det!!!
Intet er så lett å venne seg til som en medgangsbølge. Vi har lært å forlange, og glemt at det må ytes. Vi omgir oss med alvorlige problemer som pasientrettigheter for gravide, gratis mat i skolen og hvem som er anonyme i lokalavisen nettdebatter.
Sistnevnte får meg til å tenke på rutinefastlåste skribenter som ligger henslengt på sine sjeselonger med kilostunge drueklaser daskende i munnviken. "Det er så kjedelig her i verdensbyen..., hva skal vi finne på???...- vi konstruerer en nettdebatt, og lar folk styre underholdningen selv" Jeg sier ikke at de er slik det egentlig foregikk, men det kan jaggu ikke ha vært langt ifra. En ting er sikkert som Adolf Vind Bircheland. Urett og harselering med samfunnets mindre ressurssterke fra maktpersoner får Adolf personlig til å se rødt. At enkelte mennesker i en andedam kvekker sine innlegg ut for alle med fullt navn, er på ingen måte et kvalitetsstempel på noe som helst. "Den største narr jeg har kjent, er han som tillige var intelligent" er en tanke som lett faller inn. En debatt er avhengig av innhold og seriøs presentasjon, det avgjør om debatten blir god. Hvilke innlegg som sensureres og hvilke som slipper ut i det fri beror på den som sitter med publiseringsverktøyet. Den person har ansvar større enn den som forsøker å publisere septikkstoff om andre. At denne nyansen er uteglemt fullstendig i herværende debatt er påtagelig.
Velferdssamfunnets kjedsommelighet gjør at mange blir hysterisk opptatt av å få rede på hvem som har sagt hva! Det viser klart at mange synes det er viktigere å være enige med de rette folka, enn å stå for det som blir sagt.
En engasjert Adolf siterer en kjent Kumbel " at appellere til fornuften, er verdens største slag i luften"...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar