av Adolf Vind Bircheland
"den Guds klarsyn faller på, ser det store i det små". Jeg lar dette være innfallsporten til dagens epistel på siden. Hvorfor?
Svaret er like enkelt som genialt. Det som gir mennesket ekte lykkefølelse er det som naturen selv tilbyder vederlagsfritt. Å rusle på en sti ved havet og se solen skinne på markblomster i stikanten, og høre måkeskrik i det fjerne er vel en universel tilstand, som er helt gratis og tilbys uten forbehold til alle.
Det eneste naturen forventer er at bli behandlet med respekt og varsomhed. Et krav som ingenlunde kan oppfattes som urimelig.
Lykken som sprudler i legemet ved nærhet til omholdte personer i naturskjønne omgivelser er enestående. Bølgeskulp og måkeskrik, knuste blåskjell og tare i hver eneste vik. Sjøsprut og svaberg preget av allslags vær, vulkanisk fjell med riper i grunnen, mose og kyr som gresser i havnehager. Store opplevelser som alle er gratis. det kreves ingen inngangspenger for å oppleve alt dette som gjør mennesket rikere. Benytt eder af det gode. Kjenn skogens ro. Føl at skogen trekker ut all negativ energi og overtar den fra deg. Føl at skogen og naturen gir påfyll av nytt pågangsmot og nye krefter. Det er faktisk en meget sunn tilstand å befinne seg liggende på ryggen i en kløvereng....
Hvorfor er det dog slig? "at sort muldjord blir til Krokus, er det rene hokus pokus"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar