Det er ikke til å unngå å legge merke til den engasjerende debatt som raser som en farsott i sommermediene. Spåing i kaffegrut har i mange år fremstått som en meget sikker metode å forutse ting som er i vente. Det være seg i nær eller fjern fremtid. like sikkert som i alle øvrige debatter har spåing i kaffegrut sine svorne tilhengere såvel som motstandere.
Debatten om grutspåing er til å stole på kan jeg for egen regning svare et rungende ja til. Vitenskapen veksler ofte mellom det sikre og det usikre. Ting som vitenskapen bare for få år siden hevdet var absolutt har i ettertid vist seg å egentlig være annerledes. Så hva er egentlig vitenskap? Er det den som roper høyest, og underbygger sine påstander med minst tvilsomt faktagrunnlag som skal hevdes å være vitenskapsmann? Hvor ofte har ikke selvhøytidelige og bombastiske mennesker hevdet sine antagelser som ny vitenskap, for så å sikre seg en plass i etablerte kretser. Slike vitenskapsmenn krever ofte solide honorarer som utbetales over de offentlige budsjetter. Er dette riktig eller galt? Bør vitenskap defineres på andre og utvidede måter? Dette er et hett tema i flere kjente studiesirkler og kollokviegrupper i studiemiljøer på kontinentet så vel som i kinesiske universitetsmiljøer.
Jeg er selv overbevist om at spåing i kaffegrut har et kjempepotensial innen det politiske miljøet. Dette ville kunne ført til betydelige kortere politiske prosesser og debatter. Man ville med letthet kunne støtte seg til direktoratet for Kaffegrutspåing. Dette direktorat ville fremstått som en sareptakrukke av kunnskap og riktige veivalg. Som en hake ved det hele ville alikevel noe av den usaklige politiske debatt forstummet. I karikaturtegnermiljøet vites det at det er stor motstand mot spåing i kaffegrut. Selvsagt, om jeg tør bli personlig. Dersom man velger å benytte denne "nye" kunnskap som byr på hemmeligheter og riktige veivalg fra bunnen av kaffekoppen vil et stort antall bl. a politikere oppleve en mer rettelig væremåte. Det vil ikke bli like lett å si at man tar en "Sponheim" eller for den saks skyld en "Sandberg", mange pinlige situasjoner vil bli forebygget.
Å støtte seg til kaffegrutspåingens sannheter vil være spesielt nyttig på det kommunale plan. All den tid kunnskapsnivået på kommunepolitikere er høyst varierende vil det med stor fordel dras synergieffekter av det å ha noe å samle seg om. se for deg den bestemte og nysgjerrige stemning i f.eks det lokale kommunestyrets medlemmer vil oppleve når borgermester Jørgensen jr. ber om 10 minutters kaffepause under en eksempelvis vanskelig saksdebatt.
Som om ikke dette var mer enn nok spenning for en aften, bare ymter jeg frempå om de muligheter grutspåing vil gi lokale journalisthelter som Ingve Aalbu og Kjetil Stormark i sin iver etter å Webbifisere lokalavisen Dalane Tidende. Her er uante muligheter!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar