Sommernatten er over oss, og jeg fikk på mail oversendet en stemningsrapport fra den årlige begivenhed i den vakre byen Denzchig i østre Preussen. Vi som har levd noen år holder oss til etablert geografi i omtalen av land og stater. I europeeisk sammenheng har løsrivelsen og manifestasjon av nye land snart blitt en olympisk idrett å regne.Mitt hjerte ligger veldig nærme den urgamle kulturstormakten Tsjekkoslovakia. etter en splittelse midt i Oslo ble ting midlertidig forringet.
Jeg lar dette faktum alikevel ligge, men tider skal komme.
Jeg refererer til den så altoppslukende maskerade i Denzchig. Byen har et yrende studentliv, og dermed et utstrakt kultur og kunstmiljø. Flere kjente skulptører og billedhoggere har gått sine lærlingesko hos det meget anerkjente Krofstzolakis institutt for utviklende samtidskunst.
Videre har stedet et stort hjerte med plass til skrivende kunstnere. Man blir meget lett revet med av gode menneskelige vibrasjoner.
Jeg skal sammen med Per Pollestad ( Podlesten, god venn) reise til Denzchig i slutten av oktober. Det er den årlige markeringen av Tondylbærtreet som er blitt en tradisjon blant kjennere av Tondyldvinens hemmeligheter. Hvert år blir det innlemmet tre nye medlemmer i den sixtinske Tondyldlosche anno 1718. Det er selvsagt at man må foreslås av et annet medlem for å komme i betraktning, men er man først kommet inn vil de Tondyldvinske ballsaler for alvor åpne seg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar