Vel. Denne historien fra virkeligheten var lenge en godt bevart hemmelighet (ca 7 dager). Nu som historien ser ut til å komme på "alles" lepper har en noe flau Per Pollestad bedt meg på dette forum om å si sannheten slik den er. dette vil helt klart være det korrekte motrekk til de falske og løgnaktige historier som spres på folkemunne.
Det hele begynte i et, rett og slett, lystig lag på Per Pollestads flotte bolig på fyrrige flatjæren. det blev servert undrhånden meget god og smakfull mat. Som alltid hos podlesten mangler det aldri på drikke av nogen sort. Også denne gang. Kanskje var vi som var til stede på sommerfesten de sidste som noen gang blir meddelt en så generøs og rundhåndet bevertning?
Festen begynte ved soloppgang, dette for virkelig å ha god tid til festligheten som må gjennomgås. Da jeg, adolf, ved tolvtiden spanderte medbragt Tondyldvin ble Podlesten så rørt og begeistret av gesten at han umiddelbart satte til livs mesteparten av flaskens smektende innhold. Jeg hadde simpelten ikke hjerte til å legge demper på den så elleville glæde som blev meg tildel. Podlesten omfavnet meg så voldsomt at jeg mistet været, og måtte ta meg en hvil etterpå.
da jeg våknet ved firetiden var Podlesten vekk. Ved halv femtiden ringte en bestemt, men veldig hyggelig jærsk stemme på Podlesten sin fasttelefon. "Kjennæ du ellø nogen av dokkje så æ dør te ein nåkkså dryge mann på enn 150-60 kilo så saie at han heide Pær?" Joda jeg innrømmet gladelig og en smule lettet at Podlesten trolig var kommet til rette! Jeg måtte få klarhet i hva som hadde skjedd, og når samtalen med Lensmanden i Klebb var over visste jeg at ting aldri ville bli det samme igjen.
Podlesten hadde lenge pratet om en del av en jærstrand som var forbeholdt naturister. Lite visste jeg at han hadde tatt "ain Tekksi" ned på Orretranden. Podlesten hadde lagt seg på solsengen sin i adams drakt og sovnet. (Æg sobbna) som han så beskrivende selv sa. Podlesten må ha drømt de livligste drømmer (bivirkning av tondyldvin). Podlesten hadde lagt seg splitters på en del av stranden som var tiltenkt alminnelige badegjester. Når han omsider våknet var han det som ofte pent blir omtalt som begeistret. Han var omkranset at en gjeng indignerte husmødre med barn, og Lensmanden i Klebb.
Podlesten unngikk med et nødskrig fængsel for sin opptreden. Nu taler Per Pollestad varmt om avholdslosjen, og sier at "nå ska æg bara drikkja vatn, allre mair enn allkeholsmule i moen min".
Sånn endte den historien, og om avholdsløftet holder til bussturen til de vakre tondyldlunder i det store utland, ja da skal jeg ....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar