av Adolf Vind BirchelandJeg blir meget inspirert av at ferdes i mine heier. Her er så meget fra svunne tider at mindes om. Jeg opplever ikke så rent sjeldent at mine tanker farer hen, og entrer "Minnenes verden".
Jeg rober ut af full røst med min stemme: "gå ut i naturen og føl dere som hjemme!". Få mennesker i denne verden er forunt at fråtse i slig en natur der her er rundt.
Åpne opp dine øyne og se, her er plass til alle, både folk og fe. Det kribler i kroppen og glæder meg titt, å tenke på alle som har satt sine skritt, i myrer på berg og skogens bunn. Hva mon de tenkte da de gikk her et sted. Hvor sterke og stolte vi mennesker er, vi tror somme tider at naturen oss under i hierarkiet er.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar