Om å eldes i skjønnhet - alderdom med verdighet.

"Den tredje alder" kaller franskmennene det siste avsnittet av livet, som begynner når vi pensjoneres og ender når vi går ut av tiden. I gamle dager var dette for de fleste et forholdsvis kort livsavsnitt, men i vår tid er det ikke uvanlig at "den tredje alder" varer like lenge som "den første", som begynner når vi fødes og slutter når vi går ut i arbeidslivet. Den gjennomsnittlige levealder stiger stadig, og de gamle er blitt så tallrike i velferdsstatene at pensjonskassene skjelver for alle utbetalingene.

Samtidig gruer mange seg til å bli gamle; de forsøker i det lengste å fortrenge tanken på alderdommen. Med den negative holdningen de fleste har til det å eldes, gjør de ingen ting for å forberede seg til dette viktige avsnittet av livet. Tvert imot, man forsøker krampaktig å holde på ungdommen. Femti- og sekstiåringer omtaler hverandre som "jenter og gutter", og strever seg til stressproblemer og hjerteinfarkt med å holde seg unge. Men det er nytteløst å ville mosjonere seg til evig ungdom eller slanke seg til evig liv. Vi kommer alle til et punkt hvor livet svinger inn i smulere farvann, hvor vi er mindre etterspurt, hvor vi kan føle oss tilsidesatt og avlegs. Kort sagt: Vi blir alle gamle, om vi ikke dør unge.

Fra legevitenskapen er det i de senere år kommet mange gode nyheter i forhold til det å eldes. Aller gledeligst har det kanskje vært å få avsannet den gamle teorien om at hjernecellene ikke fornyer seg, men dør og blir færre år for år. Vi blir aldri for gamle til å lære, og jo mer vi bruker hjernen, desto bedre holder den seg. Dette har vi jo kunnet konstatere lenge før lege-vitenskapen fortalte oss det: De mennesker som har interesser, som er levende engasjert i noe, som er utadvendt og ikke redde for å flytte seg fra godstolen, de holder seg også åndsfriske på en helt annen måte enn de som bare setter seg til bak en trang horisont og hele tiden kjenner etter om de kanskje feiler noe. Da har de også lett for å surne, og "sure gamle mennesker er et av djevelens mesterstykker," sa en gammel nonne allerede på 1700-tallet.