av Adolf Vind Bircheland
Jeg ruslet en aften langs havet et sted
himmel og hav gikk i et
Efterårsvinden strøk meg kjærlig i sind,
som om den ville hviske meg sannhet og vise
hemmeligheten sin
Jeg kjente det rykket i sjelen et sted
se, se på den skyen som blåser afsted!
Mon, var det en sky eller var det noe mer?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar