av Adolf Vind Bircheland
Det har versert en livlig debatt i avisen "Gryllefjordingen" om hvilken Rundevollsvei som er den vakreste. Egersunds Rundevollsvei gikk av med seieren. Jeg øvde selv et visst påtrykk i debatten, og soler meg nå i glansen av herlige Rundevollsveien.
Rundevollsveien er på mange måter en ferd gjennom selve livet. Det var det som var ideen til byplanlegger Osckar Mittskill som var ansatt i heradet i begynnelsen av 1800 tallet.
Man fylles selvfølgelig med en enorm beundring når man siger ned gangstien fra Lyngveien. Utsikten utover Dalanes landskap er enorm. Man blir nærmest "dratt" innover mot Koldalsheiene. Pass opp!!! Avgrunnen er like i nærheten. Den bratte skråningen ned mot Årstaddalen har mange opp gjennom tidende blitt skremt av. Man kan rusle den slake bakken i retning nord. Husen ligger behagelig og vennlig på begge sider. Omtrent ved nr 80 skjer det!! Veien ned mot Hoveræget eller Rægehovet som enkelte morsomt hevder. Den kommer plutselig, og kan virke skremmende bratt. Opp til venstre går det en smal, men bratt sti opp til Lyngveien. Jeg velger å traske videre. Forbi trappene ved 61 b. Og så nærmer jeg meg Hyllebærveien! Herlig, vi er i Egersunds bærgatenavndistrikt. Desverre mangler jordbærbakken, bringebærstien, plommekroken og eplestien!
Den bratte bakken opp til Reeds hus passeres med stigende puls. Jeg ser nemlig opp den meget viktige og for alltid legendariske Tondyldveien. Veien som har betydd så meget for mitt liv. Jeg nevner Tondyldvin for de som enda ikke vet det! Jeg loffer videre forbi det "blå" huset der egersunderen Annanias i sin tid bodde. En kort liten bakke og vi er i gravlundland. Her har alle ekte egersundere kjente! Grunnen til at en vandring langs Rundevollsveien blir så sterk er at her har sterktruande bodd i generasjoner.
Plutselig er det liksom slutt!! Veien tar av til høyre. Og jeg vil rett fram over Terlandstykket! Den buen som vakre Rundevollsveien gjør gjennom det originale Årstadtunet er helt unødvendig. Jeg ville så gjerne ha vandret rett frem! Forstå det den som kan. Det at veien nå plutselig er omdøpt til Årstadgaten er et overgrep mildest talt.
Vi som i sin tid elsket rattkjelke fra det "blå" huset på Årstad og nedover bakken der vi svingte ned Kirkegaten, eller bare dro nedover Lerviksbakken har for all fremtid blitt frarøvet å repetere denne mulighet. Rett overfor drosjesjåfør Kvassheim bygde kommunen og de en svær mur og stengte denne mulighet. Ambulansegarasjen til de Berentsen ble også revet. Sykebilene ble vel stasjonert på sykehuset, tenkte kloke hoder. Så var det gjort.
Bare for å ha sagt det!!! Adolf, personlig
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar