Reisefeber, nu skal det reises som det aldri før er reist!!!

av  Adolf Vind Bircheland

Åhh, jeg må bare meddele at jeg har feber!!! Reisefeber. Jeg har i flere måneder sett frem til bussturen sammen med Per Pollestad til Tondyldlundene i Øst Preussen og Slovakien. Nu er dagen kommet, og det er kun timer til afreise.

Sitter her med en liten Tondyldlikør, ser på billettene og rett og slett bare storgleder meg.

Vi skal oppleve finkultur, drikke gode viner og smake på nydelig Tondyldvin. Jeg skal også holde et foredrag i en landsby utenfor Breslauh, og temaet er selvfølgelig "blink med lysan". Egersund er jo blitt en  mye gladere by etter at folk igjen begynte å blinke med lysan!

Nu venter jeg lige bare på Podlesten, og jeg skal virkelig prøve å lære Podlesten noen eksklusive manerer. PS! Podlesten er jærsk så  både språk, lyder og kroppslukt lett kan forveksles med det som antageligvis blir benyttet i gårdsdrift. Forbedringspotensialet er så til de grader til stede at dette må bare bli suksess.

Jeg skal forsøke å oppdatere dere om turens gang efterhvert som begivenhederne avstedkommer.

Nyheter fra kaffegruten!!!

av Adolf Vind Bircheland

Etter at det første sjokket har avtatt, og den kollektive fortvilelse tatt over er det på høy tid at Adolf Vind Bircheland meddeler observasjoner gjort i krystallklar kaffegrut.

Selvfølgelig er det trist at den kjære byutvikler Johan Aakre ikke ønsker å fortsette sitt enestående virke gjennom de tre siste år. Det finnes tydeligvis ikke grenser for hva dette rivjernet av en mann får til. Takk for det. Det vil i løpet av kort tid bli sluppet nyheter av allmenn interesse. Jeg har på mange måter en finger med i spillet all den tid jeg har gjenoppfrisket begrepet "blink med lysan" i den lokale bevissthet. Johan Aakre var i sin tid en av de aller fremste lysblinkere i byen, derfra har han høstet enorm popularitet.

Historien stopper ikke her, langt ifra. I forbindelse med det forestående kongebesøk vil nyheten slippes. Mette Marit har som fyret på bildet sitt opphav på sørlandet. det sies at Johan Aakre ligger i forhandlinger med kommunene i Listerregionen om å bemanne fyret i Norges sørligste kommune. Midler fra distriktenes utviklingsfond er lovet, det tales om et 7 sifret beløp. Det å slippe denne nyheten i forbindelse med de kongeliges besøk i Okka By vil gi en kickstart på Aakres nye prosjekt. 

Aakre skal bemanne fyret i rundkjøringen på Vigeland der han etter mørkets frembrudd skal "blinke med lysan" til de forbikjørende. På sikt vil det bli salg av andeler i sjokoladefabrikken, og efterhvert som produksjonen tiltar vil det bli utdelt smaksprøver ved fyret. Kystforeningen sier seg ellevilt begeistret over det nye tilbudet som er på gang. Oppstart forventes ca 1 februar 2010, og den offisielle åpning med snorklipping og høye smørbrød vil selvfølgelig bli utført av en nyklippet Gonnar Hytland. Hytland er blitt enormt populær etter at salget av jakkemerker (vist på klippenberg.no) har tatt av i rakettfart.

Hipp hurra!!

av Adolf Vind Bircheland

Jeg glæder mig til årets julerevy, og vil benytte anledningen til å rope tre ganger tre hurra for Jan Ivar Petterson og Eigersund kommune.

De smukke danskerne.

av Adolf Vind Bircheland

Jeg elsker dansker. For et deilig folkeslag, selvsagt vil vel mange si. Vi har i flere tiår mer eller mindre uavbrutt seilt til danske havner og nytt ferier og langhelger i dette så gjestmilde land.

Landskapet folk bor i vil prege personene som bor der. Dette er min teori. Dansker lever i åpent landskap, i åpent landskap slipper solen til. Dette har preget danskerne. I Norge har vi mange forbud, i Danmark har de lov. Intet er vel som å rusle langs en strand i Skagen, nyde en iskrem i Århus "Gamle By" eller bare være til på en kafe i Ebeltoft.

De flotteste av alle danskemennesker finner man utvivlsomt i København. Øresundet skiller Københavnerne fra syd svenskan. De forbindes dog med det til nu flotteste menneskeskapte byggverk i skandinavien, nemlig Øresundbroen. København er Nordens kontinentale midte, og byder på mange glæder. La dagens oppfordring bli, lev en helg som Københavner og få et rikere liv!!

Vakkert, eller bare gammel "rabe"?

av Adolf Vind Bircheland

Det kommer vel neppe som noen overraskelse på noen at Adolf besitter endel spennende fotomateriale fra eldre tider, man har da trods alt levet en stund.

For endel år siden blev dette fotografi tattt i bakken nedenfor "Gamlis". For nye generasjoner påmindes at "Gamlis" var et vakkert sted med høye trær, spennende gravstøtter fra enda eldre tider med fremmede navn. Det er vakker utsikt over sentrum fra "Gamlis". Det er ikke ubetydelige mengder skolebøker som har blitt båret forbi der på lærevillige barneskuldre.

Bildet kan vel siges å bevise det faktum at Egersund på ingen måte er en by som ikke har hatt en utvikling. Forandriner skjer over år. Fayansen preger mye av bygningsmassen i sentrum på bildets tid. Dette forteller mye også om boligbyggingen tidlig i forrige århundre. Videre bemerkes det at på bildet er ordførerkontoret av idag nokså luftig. Ja, stopp nu. La meg la deg som den interesserte person du er studere de detaljer du selv finner viktige. Minner og assosiasjoner er jo så individuelle. Vakkert for meg?, vakkert for deg?

Evita Dancing og Mona Lisa pub.

av Adolf Vind Bircheland

Jeg husker godt mitt første møte med Per Pollestad, Podlesten i populærform, for riktig mange år siden. Podlesten hadde danset en riktig så rikelig mengde fem på tolv låter med ei jenta i fra Hestnesveien. Det hele var et meget romantisk syn, og paret var meget bedårende.

Ved en tilfeldighet klarte Podlesten å velte en flaske av den dyreste Champagne utover bardisken der jeg befant meg. Og denne fortvilelse førte til et vennskapsbånd. Vi bestemte oss for å trekke oss tilbake sammen, og dyrke den gode samtale på en tilstøtende avdelig som blev kalt "Mona Lisa". Dette var vel det bedste utested der nogensinde har eksistert i Egersund etter forbudstiden. Vi fikk en riktig minnerik aften. Det var en sorgens dag da dette etablissement måtte stenge til fordel for noen rakettreligiøse mennesker som utøvde sin leveform i disse så legendariske lokaler.

Stekt Gås i Tondyldloschen

av Adolf Vind Bircheland

I kveld er det møde i Tondyldloschen, og for å komme med et lite gløtt inn i herligheten til deg som leser vil jeg nu si følgende.

Den årlige stekte gåsemiddagen er på bildet anrettet i særdeles skjønne og oppmuntrende omgivelser. En passe mengde Tondyldvin er anrettet elegant og passe diskret ved en blomsterdekorasjon med høstens farver.

Ja, for nu skriver vi snart første høstmåned, og store flokker med fugler er observert på himlen i plog mot de sydlige vinmarker og en høyere sol. Det er ingen grunn til å fortvile at kveldene blir mørkere og starter tidligere og tidligere. Tenk på de muligheter for stearinlyshygge det medfører. Jeg blir aldeles yr og vill av dette liflige tankefaktum.

Tondyldloschens årlige gåsemiddag markerer inngangen til det danskerne så vakkert kaller efteråret. Med friske grønnsaker, soppstuing, nye poteter og en deilig viltsaus "flyr" tennene i vann. Åhhh, for en deilig aften det skal bli ikveld. En helg i begge ender av onsdagen, en meget sentralt plassert dag. En akkurat passe mengde Rogalandspils fra Norges beste bryggeri åpner de indre dører til en trivselspromille som gjør at tankene flyr og poesien fyller rommet som duften av røkelse.

I vakre Beiarlunden

av Adolf Vind Bircheland

På den offisielle Beiarlundsiden på internettet fant jeg dette bildet av en av turgåer i Beiarlunden. Dette beviser at Beiarlunden har vært omholdt av turgåere i generasjoner.

Bildet virker som om det er noen år gammelt, men ifølge kaffegruten på den tid skulle vedkommende i voksen alder lede an og være en "ledestjerne" for mange.

Det kunne vært artig å se om noen av bloggens lesere drar kjensel på avbildede "kjendis"?

Adolf som veimelder..

av Adolf Vind Bircheland

Endelig er traktor og tilhenger på veien igjen. Imorges var veien inn til Vind Bircheland stengt en kort periode.

Heldigvis fikk jeg inn en trafikkmelding i Radio Norges musikkmorgen for å varsle de som eventuelt skulle ta sin morgentur til Beiarlunden og Vind Bircheland.

Tørrskodd over vågen ?

av Adolf Vind Bircheland

Fra min oppryddning i gamle gjemmer er jeg nu kommet lige til esken med gamle fotografier af svunne tider.

Det er jo i årevis talt om at før i tiden kunde man krysse det indre havnebasseng tørrskodd. Dagens unge vil vel neppe tro på noe slikt all den tid de luxuriøse båter nu til dags ligger i en gjestehavn.

Bare for å si at sånn var det engang, legges dette bilde ut som bevis. Og jeg kan love at det lå båter til langt utpå Varbergveien, ja nesten til Bruvik. Det skal være artig å se om noen tør tippe årstallet bildet er tatt. Adolf vet svaret, og jeg tillader meg vellvilligst at besvare henvendelser.

En legende fra svunne tider..

av Adolf Vind Bircheland

Jeg ryddet i noen av mine gjemmer, og fant dette fotografi av en legende som var et fast innslag i bybildet i forrige århundre.

Jeg ruslet en tur langs "Minnenes boulevard", og det hele blev nokså overveldende. Jeg vil aldri glemme de fantastiske spaserturene vi hadde sammen til "Hynseriet" på toppen av Koldalsbakken. Hynseriet er forlengst historie, men la meg likevel minnes høyt.

Turen gikk fra byen og opp i mot Kringsjå der den så legendariske Kurt med hebde holdt til. Kurt med den så legendariske hebdavogne solgte hebd til egersundere som gjødslet haven med denne så kruttsterke blanding. Vel. Turen gikk videre forbi de Wettelands barnebolig og opp den siste grusbakken til Hynseriet. For en formidabel utsikt fra der. Inne i Hynseriet var det et leven av dimensjoner. Jeg er sikker på at det må ha vært en million høner der. De solgte noen herlige egg der, og alt bakverk blev ekstra godt dersom egg fra "Koldal" benyttedes i ingredienserne.

Dette skjedde på en tid da minibank var et fremmedord, verdensveven kun fremtidsspinn, riksvei 44 gikk gjennom Nyeveien over den nye Hestvad bro som skulle være porten til tunnell gjennom Årstadfjedle. Tunnellen var jo på den tid noe nært forestående. Det nydelige arkitektoniske Tonehuset var det heller ingen som hadde tenkt å rive, og "Sjøfareren" lå til kais i Egersund. Bunkersene i Varberg var heller ikke murt igjen, og byens mest spennende butikk het "Trygve".

Årets skribent i Dalane ??

av Adolf Vind Bircheland

Denne mannen er en slags Aftenbladets Eivind Endresen og Johan Aakre. Han er høyt og lavt og byr på seg selv mer enn de fleste.

jeg har hatt glæden av å følge den ukronede skribent gjennom en årrekke. Det skribenten er blitt mest kjent for er lørdagsstykket i Stavanger Aftenblad som blir benevnet som "Provinsen", dette hentyder at skribenten betrakter hendelser ut ifra nettopp provinsen. Nok om det.

Klippenberg er etterhvert blitt en mester som ordsmed. Han binder det nære og kjente sammen med det litt mer visjonære. Han utfordrer ofte leseren til å spinne videre mellom linjene. Dette har juryen lagt spesielt stor vekt på.

Videre skal Klippenberg ha honnør for deltagelse i humor og musikklivet i Sør Norge, helt opp til Høylandet har han spredd latter og begeistring. Ifølge Snåsamannen har Klippenberg fått tildelt fordeler i kommunen i Trøndelag. Klippenber stiller derfor sterkt i konkuransen om å bli årets skribent i Dalane.

Det sies at utnevnelsen vil finne sted i desember måned. Kan det ha sammenheng med "Nisser og Bjerga"? Jeg skal personlig møte på forestillingen den, ja la meg nu se...

Årets nysgerrigper, vil han "blinke med lysan"?

av Adolf Vind Bircheland.

som skiltet viser er det en verdig vinner som blev lansert med brask og bram i fjor. Det sies at det iår jobbes med en ny kategori innefor lokaljournalistikken. Nemlig Årets nysgjerrigper!

Øystein Ellingsen er kjent som en omholdt humørspreder på så utrolig mange områder. Han vil for alltid bli husket som en av de beste komponister som har titulert seg som egersunder Jeg har hatt den absolutte glæde at chattet med Herr Ellingsen ved flere anledninger. En meget tillitsfull chat, om jeg så må si. Hans iver etter å finne ut hvem som står bak Adolf Vind Bircheland er beundringsverdig. Jeg driver nu et sonderingsarbeid for å gi denne journalist kredit for lang og tro tjeneste.

Som den beskjedne herre jeg er, er det likevel på sin plass å minne om følgende relansering. "Blink med lysan" er en hilsen og gest som absolutt bør utvikles videre. I de siste uker har det aldri blitt blinket så mye med lysan i Egersund som nettopp nå. De som husker fra riktig gamle dager minnes at det ble blinket med lysan rundt om i sentrum som en måte å kommnisere på. Den litt mer ubeskjeden måte var å rope ut av vinduet. Dette ble ofte benyttet i den varme årstid da folk hadde vinduene på gløtt, og lett kunne besvare rop. " Hei, Svein Ingvar, e du snart færige med leksen?" runget både titt og ofte i en gate jeg vet. "Ska me spela fodball?" likeså. Tellerskrittene var dyre på den tiden, og telefonen blev benyttet kun til meeeget viktige ting. Da sa man det som sies skulle, og ferdig med det.

En maurtue..

av Adolf Vind Bircheland

Jeg studerte kaffegruten nøye idag. Jeg benyttet grut av det alle beste merke, for her var viktige ting i gjære.

Gå til en maurtue å se var den klare beskjed der var skrevet.

Som sagt, så gjort.

Alt er nytt, hvis du er ny!!!

av Adolf Vind Bircheland

Jeg gikk her om dagen på en gjengrodd sti, jeg oppdaget gamle ting på ny. Treet mitt var blitt meget større siden sidst. Ja selvsagt er treet sitt eget, men jeg tenkte såvidt at det kunne vært mitt.

Her løp vi så lett og ivrig avsted, livet var nytt og fremtiden lys. Så deilig og uberørt allting var. Man kunne, ville og skulle.

På verdens "epleslangdag"..

av Adolf Vind Bircheland

I "Minnenes verden" er tiden visket ut. Jeg beveger meg fritt rundt blant tusen gode minner, om ikke fler. "Jeg plantet et tre" sa en mann jeg kjente engang. Han la virkelig mye i denne symbolske handling. Jeg besøkte denne herren som nå tilhører i "Minnenes verden", han har forlengst passert sløret og gått over til den andre siden av livet.

Jeg vil minnes byens mange frukttrær og frukttrehaver som nu ikke er lenger. I sin tid var det meget avholdt å eie sitt eget plomme- eller epletre. Pæretre var også bra, men det var betydelig vanskeligere å dyrke frem pærer av god størrelse og kvalitet. Jeg må bare innrømme det med en gang. Jeg, Adolf Vind Bircheland, har vært en tyv. Jeg har stjålet frukt, og populært ble dette kalt "epleslang". Dagens unge vet vel neppe hva epleslang er for noe. Jeg spurte forleden en som befant seg midt i de beste av ungdommens år om han skulle på "epleslang". Han hadde aldri hørt om den filmen.

For mange år siden gikk en eldre herre tur hver dag fra huset sitt i Kjærlighetsstien til det nye boligfeltet som av ungene som vokste opp der ble døpt til "Golan". Om høsten hadde han alltid med seg epler fra egen hage som han villig delte med seg til ungene på Golan. "Eplemannen" ble han omtalt som, og han minnes med varme for den glede og trygghet han førte med seg.

Frukttrehagen som befant seg i enden av Rundevollsveien, helt ytterst mot Hoveræget, er for lengst historie. Der var mye god frukt, og Adolf forspiste seg så kraftig på epler og plommer i denne "edens have" at han såvidt rakk innomhus i et nødvendig ærend. Adolf har vel neppe opplevd hverken før eller siden at ærendet har vært mer nødvendig enn akkurat da.

Jeg kan se det på min mentale skjerm uten engang å måtte blunke. Det blåplommetreet bar slike gode og velsmakende frukter at folk kom helt ifra Lagård for å gå på "slang". Treet er forlengst hugget ned for å gi plass til hus og leiligheter med sentrumsutsikt. Men i "Minnenes verden" bærer treet fremdeles byens bedste blåplommer. Jeg må vel avsløre at i mine innerste gjemmer i mitt vinlager ligger en juvel lagret. Det er en flaske plommevin brygget på plommer fra dette tre.

La oppfordringen til alle derfor bli "bli med på epleslang"!!

Sjåførhilsen.

av Adolf Vind Bircheland

Jeg vil med den største glede hylle den meget omholdte sjåførhilsen. Sjåførhilsenen har desverre glidd langt ned i glemmeboken etter at vi ble en oljenasjon

De første kjente sjåførhilsener kommer fra London by. De to etasjes bussene der var kjent for sin konduktør og sine mange høflige sjåfører. Gentlemannsprinsippet er jo ikke kommet seilende sånn av seg selv.

På smale norske grusveier, der to biler med nød og neppe såvidt kunne passere dukket de første sjåførhilsener her i landet opp. Den lett elegante bevegelse med høyrehånda var full av informasjon. Et lite vink signaliserte eksempelvis takk. Var bevegelsen litt mer rak og tydelig synliggjorde dette at man kjente hverandre fra før. Dog var kutymen slik at passasjerer i bilen ikke skulle hilse, selv om de blev begeistret.

Hvem husker ikke selve adelen av gentlemannssjåfører. Nettopp drosjebilsjåførene. De uniformerte herrene med sjåførlue og vel innøvde sjåførhilsener. Den lokale drosjehytta har huset mange av dette kaliber, spesielt når drosjebilene var lokalisert iden gamle hytta på Areneset ved det nå revne Tonehuset. Et tre ganger tre hurra for dem, og takk for gode minner!

På Rundevollsveien bor den egersunder som privat har utviklet sin sjåførhilsen til å bli legendarisk.

B L I N K M E D L Y S A N !!!!!

av Adolf Vind Bircheland



"Blink med lysan" er det siste innen den hippe moteverden har jeg hørt. På enkelte dansehus spilles høy musikk samtidig som man foretar "blink med lysan" leken.

Jeg har videreududviklet denne form for lek, og innført begrepet "blink med lysan" på facebook. Dette synes jeg er tøft, og når jeg ber folk om å blinke med lysan så betyr det selvfølgelig akkurat det.


Det finnes forskning på at et mindre kjent område av hjernen reagerer stimulerende ved blinking med lysan. Det å blinke med lysan er spesielt sunt, særlig på kveldstid. Tenk deg en liten by der alle følte at de var kjente eller i slekt med hverandre, og viste dette for allverden nettopp med det geniale trekk å "blinke med lysan".

Lysane blinke spesielt fint i Hynsadalen i kveld. Kan se det heilt ifra Fantaræge! Det er bare en ting å si "B L I N K M E D L Y S A N"

Snart må vi vaske gølv og børi ved..

av Adolf Vind Bircheland

Jakten på årets juletre er i full gang meldes det fra julebyhold. Det er sirklet inn noen aktuelle kandidater.

Det jobbes på spreng med planene om å erstatte musikkpaviljongen på Torvet med ei spesialdesignet pølsebod. Denne vil få den ekslusive rett til å selge "Egersundssnabben".

Opplysninger fra en kontakt i de kommunale korridorer bekrefter at alle tillatelser er iorden. Videre har prøvesmakere fra "pølsemiljøet" på Hønefoss (Leiv Vidars) vært på Tengsareid i all hemmelighet. Det snakkes om et produkt som vil bli kjent langt utover prestegjeldets grenser.

Forøvrig rapporterer Johan Aakre at produksjonen rundt om i de aktuelle hjem går for fullt. Nisser i filt klippes og limes sammen. Gløgg prøvesmakes, strikkelodder strikkes og engler daler ned i skjul. Fra mandssangerhold er nye spilopper under oppseiling.

Nu glæder vi oss til løvfall, og at regnet slår over på julesne. Å for et herlig efterår det skal bli.

Jeg er rik som har en hengekøye..

av Adolf Vind Bircheland

Jeg er så overmåte fristet til å lette litt på det personlige slør. Her er min faste plass sommerstid, i hengekøyen. Åhh så mange vidunderlige stunder jeg har hatt nettopp her.

Den som er frisk og har en hengekøye er et heldig menneske. For en vakker tilværelse det er å se svalene flyve høyt, se måkene som glir over himmelen i ulike svinger og formasjoner. For et kunstverk som presenteres i skyene. Jeg har sett mange artige figurer og fantaserer livlig over andre ting som skyene er nøkkelen til. La meg også innrømme at jeg er eier av en Ipod fyllt med vakker musikk.

Når kvelden kommer finnes intet skjønnere enn å tenne stearinlys rundt i hagen og se på stjernene som dukker opp over horisonten og glitrer så fjernt og mystisk ned til meg i hengekøyen.

Ja, la meg lige si det slig at det har vært aftener der har været så vakre at jeg ikke ville afbryde det hele, men krøpet under teppet og latt tingene skje. Jeg sover meget godt under åpen himmel.

Tondylvinen passer perfekt til nettopp slike anledninger, og i løpet av sommeren går det nok med noen ekstra flasker. Ja, sannelig er jeg et rikt menneske som kan unne meg denne luksus. Det farligste som kan skje er at jeg blir stukket av en mygg eller to. Sånn som verden fremstår forøvrig idag synes jeg at den risikoen er at leve med!

Har du ikke, så kjøp straks en hengekøye, plasser den med flid og gjør det koselig rundt den. Du vil garantert få et rikere liv!!

Etikettkonkurranse utlyses!

av Adolf Vind Bircheland

Det er innkommet en rekke henvendelser der det utvises en voldsom kjøpelyst til den gudebenådede og særdeles oppkvikkende Tondyldvinen.
Det er umåtelig prisverdig og nærmest rørende å oppleve den enorme kjærlighet det utvises til dette omholdte produkt.

Det er imidlertid flere uavklarte spørsmål som må gjennomgås før sluttproduktet kan selges på det åpne markedet. Det er en liflig tanke at etiketten særpreges på en måte som oppfordrer til allsang. Det har i den siste tid på meget oppegående nettsteder foregått en debatt om allsang som fenomen. Noen liker allsangens fellesskapsskapende kraft. Andre vil igjen distansere seg til fenomenet allsang da de trolig anser seg så betydningsfulle at de ikke kan opptre sammen med andre. Muligens er det også en iboende beskjedenhet og flauhet på egne vegne som også griper om seg i antipatien mot å synge med andre? Jeg må vel si at Tondyldvinetiketten bør fremme lysten til allsang da dette behager meg i særdeleshed.

Etiketten som er avbildet inneholder tallet 7. dette er kanskje det viktigste seilingsmerket i utarbeidelsen av etiketten. Tondyldvin kan og bør nytes i moderate mengder inntil 7 dager i
uken. Farvevalget bør overlates fritt til utfoldelse hos den enkelte kunstner.

Ved siste prosentmåling viste måleutstyret at alkoholnivået i Tondyldvinen er 14,7 prosent. Dette beviser Tondyldvinens særdeles fortreffelighet. Som min gode venn Owe Salvesen skriver på sin facebookside driver også han med vinproduksjon. Det er tydelig at det er et betydelig gråmarked paralellt på forretningsdriften i Lerviksgården. Salvesen har døpt sitt produkt til "Kjeld Buggesvin", uvisst hvilke motiver det der underbygges med. Kan muligens ha direkte knytninger til den kjente Bugge slekten fra Larviksområdet? Jeg antar den eminente Owe Salvesen parerer min undring på strak arm ved lesning.

Dog utlyses herved en etikettkonkurranse til å smykke Tondyldvinflasken 2009. Vinneren vil få 10 flasker Tondyldvin, en gratis overnatting i telt i Beiarlunden. Guidet tur gjennom Tondyldveien. Videre vil vinneren få en gratis kaffegrutspåingsseanse samt en gratis drømmetydning. Her er fristelsene mange, og forslag bes sent på mail til Adolf Vind Bircheland at gmail.com innen 13 oktober 2009.

Blåskjell kan være skummelt!!

av Adolf Vind Bircheland

Så fargerikt og maritimt dette bildet enn ser ut er det grunn til å slå alarm.

Her er den sikre vei til en fandens tilværelse avbildet i all sin lugubre prakt.

Jeg skulle her forleden vise at jeg satte pris på at Per Pollestad (Podlesten) var returnert til gamlelandet. Jeg hadde "kjøpt" inn godt drikke og sanket blåskjell i Mong. Fersk loff fra Kalles exclusive Bagheri ble erhvervet. Jeg hadde beredt grunnen til en ordentlig "høydare" av en velkomst hjem, hvitvinsdampede blåskjell i Champagnesorbe og tilbehør!!

Kvelden gikk så til de grader fra høydepunkt til høydepunkt. Vi lo og hadde det aldeles fortreffelig...., helt til kl 2247. Da brøt, om jeg så må si helvede løs. Ord er altfor fattige til å beskrive det som videre forløp.

Jeg fikk sendt Podlesten ut i badekaret der han lå i en svært ufotogen stilling. Podlestens tarmer pratet så høylytt at det hørtes ut som japansk fjernsynsteater.

Hold an!! Hold an!!! Jeg skal ikke på noen måte dypdykke mer i denne så forferdelige kveld. Podlesten ble sendt til Jæren med ledsager fra Røde Kors, eller som Podlesten så ynkelig hvisket:" Du må ringja te Raue kråssen før æg doyr" .

La dette eksempel fungere som en påminnelse om at det er mye skummelt i havet. Pass eder for sesongens såkalte delikatesser. Svineinfluensaen blir som et lite nys i forhold til dette her.

Reisetelefon fra Per Pollestad (Podlesten)..

av Adolf Vind Bircheland

Jeg fikk overført en meget alterert og hissig Per Pollestad (Podlesten) på en dårlig noteringsoverføring fra Kroatia. Per Pollestads leide bobil hadde tatt fyr, en eksplosjonsartet brann som startet ved kjøkkenbenken. Bobilen var overtent i løpet av sekunder. Ifølge Podlesten var det med et "nauasgræg" han kom fra det med livet i behold.

Podlesten vil med dette ta et endelig oppgjør med campingturisme. Podlesten fortalte at han hadde levd et utsvevende og intenst campingliv. Dette hadde endt i nærmest forferdelse. Podlesten hadde sammen med noen Kroatiske fruentimmere bedrevet et utagerende festliv på alminnelige ukedager på campingplassen i Hrvatska, som Politiet på stedet omtalte landet som.

Ifølge Podlesten mener han at sabotasje var årsaken til brannen. Like i nærheten hadde et følge bestående av en 8 - 10 campingvogner med romanifolk tatt tilhold. De danset til langt på natt og spilte sin sigøynermusikk for åpen scene, og da Podlesten i bedugget tilstand ble vekket fra dyp søvn, og bestemte seg for å ta et oppgjør med dette så reiseglade folk , da skjedde det ulykksalige.

Podlesten ble arrestert i et masseslagsmål der tre jærbuer og tretten sigøynere var involvert. Podlesten kausjonerte for samtlige jærbuer, og trodde at saken var avgjort.

Podlesten sa han skulle ta igjen på de "hellsikkøns sigoynarane"!! Deretter hørte jeg noen som pratet på kaudervelsk og så blev samtalen brutt. Jeg er nu meget bekymret for min gode venn Podlesten. Han er nemlig ikke alltid like lett å kontrollere i alkoholpåvirket tilstand.

Ny Pølsebod til åpning av Julabyen

av Adolf Vind Bircheland

Jeg kan nu lansere en nyhed som til nu har vært ukjent for alle foruten en engere kreds. I en av distriktets skjenkesteder blev det i helgen i all hemmelighet signert en avtale av aller største betydning!

Egersund by skal få en helt ny pølsebod som skal åpnes til julebyen 2009 i desember. Det er kommet meg til kunnskap om at søknadspapirer er sendt og behandlet i kommunen i all hemmelighet. Det skal jo trods alt være en overraskelse. Jeg avslører nyheden til blogens lesere slig at den nødvendige ekslusivitet fremholdes. Pølseboden skal plasseres der musikkpaviljongen idag står. Denne skal rives.

Et nytt produkt har i lengre tid blitt finpusset ved Norturas anlegg på Tengsareid, nemlig "Egersundssnabben" eller "okka pølsa". I forbindelse med lanseringen av pølsa er nevnt slagord som "okka pølsa e dokka pølsa".

Videre har det sivet ut opplysninger om at lokale kjendiser vil være blant de som vil betjene pølseboden under julebyenarrangementet. Trolig vil komponist og morromann Øystein Ellingsen være et av trekkplastrene i pølsekiosken! Den mer tilbaketrukne skikkelsen Gunnar Hytland er også nevnt som en av favorittene til dette så omholdte verv.

(Bilde av skøyeren Øystein Ellingsen). Med et så friskt utgangspunkt kan vi alle glede oss til årets utgave av Julebyen. Har forsøkt å få verifisert opplysningene hos generalene Aakre og Seglem uten å nå helt til mål.. fortsettelse følger.

Kaffe gjort på åpen flamme er poesi!

av Adolf Vind Bircheland

Jeg satte meg i bilen og bilte inn til Helleren (Hedlaren). Der tok jeg apostlenes hester i bruk og la i vei inn mot vakre Beiarlunden.

De grønne gresstrå langs stien var duggfriske og det trillet vanndråper fra dem, som dryppet ned på bakken. Dråpene gikk i tusen knas da de traff marken, og jeg kunne formelig høre de mange plipp og plopp som smalt rundt meg.

Himmelen i øst røpte at denne dagen ville bli fin, selvom den livgivende orange kule ennå lå skjult bak vakre skydotter. Skyene kjempet en håpløs kamp, og plutselig var landskapet badet i sol og glede.

Etter å ha ligget på ryggen på min faste plass i Beiarlunden, og kjent på vinden i ansiktet, sett fuglene i det fjerne og hørt på sauene som kommuniserte med hverandre på sin måte var tiden inne for bålkaffe.

Ingen kaffe smaker bedre enn den som er kokt av fjellvann på åpen flamme. Og for å krone verket avsløres at den kaffegruten som ligger igjen på skålen er så god å spå i at det nærmest er som en fasit å betrakte. Vel, joda, selvfølgelig brukes Ali kaffe på tur. Ali kaffe kurerer jo som kjent gruff og er i så måte uvurderlig i tursekken.

Det er spesielt helbredende å smøre legemet inn med kald kaffegrut, la det være på i nøyaktig 30 minutter for deretter å bade i adams drakt i et hvilket som helst fjellvann. Uverifiserte opplysninger sier at radiomann Rune Nilson utfører sådant rituale i et hemmelig vatn i Helleland hver sommer!!!

Interessant tema til tanke og debatt

av Adolf Vind Bircheland

"Livets sirkel" er omsnakket og besunget i uminnelige tider. Det nærmeste mennesket noen gang er kommet et svar er i måling av elektriske frekvenser.

Den første frekvens som avansert måleutstyr har registrert hos et nyfødt barn er på Deltanivå. Den siste frekvens som er målt før et menneske har passert sløret og gått over til andre siden er nettopp Deltanivået. Alfanivået er våken tilstand.

Dette er en meget interessant lærdom, som de som har interesse for slikt, vil finne kunnskap som vil bli umistelig.

Det er dog viktig å opprettholde balansen mellom de to dimensjoner. Jeg finner glede i det faktum at Vår herre aldri stenger en dør, uten å åpne en ny. Somme tider kan døråpningen være vanskelig å få øye på, men den er der. Alltid.

Dersom du som leser har tanker om dette temaet ville det vært hyggelig med din kommentar og undring over livet. Selv om livet ikke bare er en dans på roser, det skal jo være latter og moro også!!

Fra turen "rundt Nesvåg"..

av Adolf Vind Bircheland

Nu er vi kommet til årets 213ende dag. Det vil si at vi kan nyde tiden og dagene som kommer i måneden August. Alt blir forsterket når kveldene er blitt mørkere og solen er på vei imot vintermodus.

Intet er som en "indian summer" dag med lav og hetende sol. Vi liksom tyner det siste ut av sommeren.

Få ting kan måle seg med en tur "rundt Nesvåg" som vi egersundere elsker å kalle denne så omholdte tur. Ved Lichtenbergs garasje står den avbildede bil til minne om de som engang hadde sitt kunstnervirke her. Det er ikke til å misforstå at inspirasjon er å finne i hver tue på dette så vakre sted.

Åhh så mange gode minner som strømmer gjennom kroppen, og velsigner oss som er visuelle i all vårt virke. Turen rundt Nesvåg bør absolutt inkludere en tur gjennom "gado" på det berømte og enestående sted som kan smykke seg med "Cittaslow"-stempel. Janteloven er også forsøkt begravd på dette sted, men til tross for kjærlighetsuker har det vist seg vanskelig å holde janteloven i kristnet jord!

Så la meg si det enkelt og så til de grader velment for hver enkelt som leser disse ord...-"den som vil forbedre verden, kan med hell, starte i dens sentrum, og begynne med seg selv"