av Adolf Vind Bircheland
Jeg gikk her om dagen på en gjengrodd sti, jeg oppdaget gamle ting på ny. Treet mitt var blitt meget større siden sidst. Ja selvsagt er treet sitt eget, men jeg tenkte såvidt at det kunne vært mitt.
Her løp vi så lett og ivrig avsted, livet var nytt og fremtiden lys. Så deilig og uberørt allting var. Man kunne, ville og skulle.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar