Sjåførhilsen.

av Adolf Vind Bircheland

Jeg vil med den største glede hylle den meget omholdte sjåførhilsen. Sjåførhilsenen har desverre glidd langt ned i glemmeboken etter at vi ble en oljenasjon

De første kjente sjåførhilsener kommer fra London by. De to etasjes bussene der var kjent for sin konduktør og sine mange høflige sjåfører. Gentlemannsprinsippet er jo ikke kommet seilende sånn av seg selv.

På smale norske grusveier, der to biler med nød og neppe såvidt kunne passere dukket de første sjåførhilsener her i landet opp. Den lett elegante bevegelse med høyrehånda var full av informasjon. Et lite vink signaliserte eksempelvis takk. Var bevegelsen litt mer rak og tydelig synliggjorde dette at man kjente hverandre fra før. Dog var kutymen slik at passasjerer i bilen ikke skulle hilse, selv om de blev begeistret.

Hvem husker ikke selve adelen av gentlemannssjåfører. Nettopp drosjebilsjåførene. De uniformerte herrene med sjåførlue og vel innøvde sjåførhilsener. Den lokale drosjehytta har huset mange av dette kaliber, spesielt når drosjebilene var lokalisert iden gamle hytta på Areneset ved det nå revne Tonehuset. Et tre ganger tre hurra for dem, og takk for gode minner!

På Rundevollsveien bor den egersunder som privat har utviklet sin sjåførhilsen til å bli legendarisk.